Pip. Piip. Piiip. Ånei. Ta telefonen. Nå med en gang. Det er så gangbang viktig, og så bipolart important, at jeg får sagt deg dette til deg nå. Nåååå.

Venninna mi tar ikke telefonen. I stedet kommer ei melding: “Jeg puler”. 

(Pause da eller? Du KAN ikke skrive melding MENS du koser deg? Det må jeg høre mer om når du er ferdig!)

Jeg ringer ei anna venninne. Vi begynner som vanlig å snakke om intimlivene våre. Hvilke barberhøvler som funker fett, og hvilke man av smertefulle erfaringer styrer unna på grunn av pizzaeffekten. Laser ville vært awesome. Så snakker vi om analsex, too good close friends og sånne ting. 

Hva har skjedd med oss?

Where did the time take us?

Jeg trodde en gang i tiden, at senere i tiden, da skulle vi ha grå bukser med brett på foran, korte gråstenkte krølller og gaffateip om munnen hva angår alt som begynner på ess, fortsetter på e og slutter på ex. 

Men neida. Den gang ei. Under de langtfra gammeldamete buksene skjuler seg alt annet enn bestemortruser, og det vi snakker om er langtfra anstendig. Nei. Det er både langt, lengre enn langt og latterlig frigjort.

Da jeg var ung, trodde jeg det var kjedelig å bli gammel. Nå tenker jeg omvendt. Så forferdelig kjedelig; and I say BORING; det må være å være 18 år, nå som jeg er 38 år. 

Det er langtfra fyfy å snakke om SEX blant mine venner. Vi har så mye gøy å prate om innen dette temaet, at du skulle bare visst, unge spire. 

Det durer. Og ikke i vibratoren denne gangen, men i telefonen. Det er venninnen min som er ferdig, og nå MÅ jeg bare høre litt juicy detaljer;

så: Over og ut fra Lykketoppen!