Hvordan kan man bare se, men ikke røre, når man er tre år og titter ut av vinduet en varm vårkveld? Hvitveisene smiler litt for bredt, og det tar bare noen få minutter. Smette på seg sko, holde mamman sin i hånda, og rusle smilende bort til den hvitkledte grøftekanten. 

-“Æ har en ovejaskele te dæ mamma. Her. Her e bursdag te dæ!”

Å få gleden av å se lykkeliten plukke blomster før kveldsbadet sitt, er uvurderlig. 

Tror vi må gjøre dette i kveld også, lille venn. Men først må vi spise pannekakene jeg lovte deg, og dra ned til butikkene for å kjøpe jord og frø. For du er så glad i blomster. 

Men det er DU som er den virkelige blomsten, lille sola mi 🌻🌼🌻