hits

Maler du verden i regnbuefarger?

 

Bevisst selvutvikling kan være helt supert. Men det er en grunn til at det heter utvikling; ting kan ta tid å lære seg. 

 

I begynnelsen er det lett å gå i visse feller. Som å undertrykke sine egentlige følelser innen fake it til you make it. dette pgr av det faktum at man jo lærer seg én ting om gangen, og kanskje fordelt over flere år.

 

Da jeg var 25 år, begynte jeg å lese bøker som "Tenk positivt" av Bjørn Ringom og "Du kan helbrede ditt liv" av Louise L Hay. 

I noen år gikk jeg rundt og trodde at hvis jeg bare tenkte positive tanker og sa positive ord om alt, så var det ...ja; positivt. 

 

Så da gjorde jeg det. Blind og ny i gamet.

 

"Huff som det regner" kunne ærlige folk si.

 

"Nemmen oi så bra det styrtregner, så får blomster og trær næring!" Sa jeg. Polyanna her self. Gjørmete sko og gjennomvåte klær ja, etter en litt vel overraskende skur. Javisst. Blomster og trær ja, som ble styrtregnet dønn ihjel. Lukta av mark. Mmm. 

 

Jeg løy for meg selv, og ante ingenting om livets naturlige bølger. Om sort og hvitt. Om kontraster og ærlighet. Om at positivt ikke kunne bli helt ekte hvis jeg løy for meg selv om alt jeg faktisk ikke likte. Nesten som den skrullete og blinde kona til Hitler; helt på bærtur, men likte alle bærene selv om jeg ikke likte rips. God damned så slitsom jeg måtte ha vært innen jeg begynte å lese videre, i mer detaljerte bøker som "Elsk deg selv" med Wayne Dyer. 

 

Man kan ikke BARE fokusere på det positive. Skal man greie å oppnå lykke og en sunn holdning til livet, må man også tørre å kjenne på alle de andre følelsene man tross alt er naturlig utstyrt med. Man skal ikke undertrykke sorg, sinne og redsel.

 

Nøyaktig slik er det jeg ivaretar denne bloggen også; jeg pøser ikke på med lykkelige regnbuedråper, når det stormer og jeg faktisk ikke liker det. Jeg er ærlig. Og jeg skriver om alle delene ved livet, ikke kun det "fjållete påsitive".

 

Men jeg henger aldri ut noen. Her inne er det ikke bare anonymisert; her er stokket om til Bodø blir Oslo, 60 år blir 20 år, kvinne blir mann, og sol blir regn. Slik kan jeg fargelegge og være åpen om også de negative sidene av terningen. Ikke bare sekseren. 

 

Man kan jo skrolle videre dersom man bare vil fokusere på det positive. Dette var aldri ment å være en svær lesertallblogg, men et sted for mine rufsete skriblerier. Fordi jeg er en skribent, og liker å skrive.

 

Jeg takker og priser for at jeg ikke er den samme naive, overdrevent positive, nyfrelste selvitvikleren som stod fast i 2005 i flere år. Noen vil kanskje grøsse av ærligheten min og kalle det "hat og bitterhet", men da har de misforstått så det fiser etter dem. Jeg er hverken bitter eller hatefull. Jeg tilgir ALLTID. Det er ikke ensbetydende med at jeg liker det de har gjort, eller behøver å i det hele tatt hilse på dem. Å tilgi handler om å få fred i hjertet, ikke om å bli naiv og late som om ingenting har skjedd.

 

Det betyr ikke at visse tema ikke fortjener åpent fokus foran å ties ihjel. Det betyr ikke at jeg skal skjule det. Jeg skjuler personalia og pakker det ansvarlig inn, slik at det er mulig å fronte åpenhet på en forsvarlig måte. 

 

Vi må kunne grøsse av stormen, og irritere oss over flommen, for å kunne nyte godværet 100 % når sola skinner omgitt av deilig blå himmel. Vi må kunne godta at noen liker ertesuppe, mens andre hater det. Jeg liker kontrastfylte smykker med fargesterke perler. Sort mot gult, etterfulgt av rosa og lilla. Grønt i enden, med lysegrønt før nytt sort innspill. 

 

Velkommen til forbipolene; her finnes ingen Polyanna. Ingen betente, undertrykte følelser. Her kommer du ikke kun til å få lese om grønne vidder og rosa blomster. Nei, her bor det også høye kalde fjell dekket med is, og rivende uvær i ærlig natur. Velkommen velkommen, men hvis du er som meg da jeg var 25 år og blåøyd; keep on skrolling, så slipper du ærlig og åpent fokus, og kan fortsette å farge verden i regnbuefarger. Bare husk å unngå nyhetene, for da kan den kjempepositive tegnefilmen slå sprekker 😉

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar