Er det ikke snedig, hvordan livet kan snu og endre retning på sekunder? 

Balanse, balanse. Det er hva det hele dreier seg om. Slik jeg har opplevd livet hittil, er det ikke opp til oss menneskene, men noe ganske annet. Noe usynlig, som vi ikke rår over. En kraft med hensikt å balansere. En slags “oh, you don’t get it?” Som om livet hvisker deg i øret : “Kalte du ham feit? Så du fatter ikke hvordan det er mulig å bli overvektig? Kom la meg vise deg, så du forstår det bedre!”

 

5 år senere er det du selv som sitter der og erfarer hvordan kroppen kom ut av balanse. Da er det du som har blitt det du selv sa du ikke forstod.

 

Da kan du høre vinden hviske deg i øret: Karma is a bitch. 

 

Naturlovene. What goes up, must come down:

La oss si at du opplever en krise, og en skam rent sosialt, oppi det hele. Du hører de hvisker og du vet at de tisker. Roumer has it, ja ryktet går.

 

Men år slikker sakte stille sår, og vipps har bordet snudd. 5 år senere skjer det ting i kullissene, og 10 år senere kan du se det tydelige bildet: de som hvisket opplever nå det samme som de som tisket: nemlig nøyaktig den krisen du opplevde; Nedturen de elsket å sladre om seg imellom for 10 år siden.

 

Det er som om livet ville vise dem hva det var de ikke forstod at du gikk gjennom. Lære dem det ved erfaring. Hva enten det dreide seg om økonomiske problemer, svik, utroskap, vold eller depresjon, er det nå deres tur. Og siden det som går opp må gå ned, har du selv på dette tidspunktet ikke lenger disse problemene. De er løst for lenge siden. 

 

Og du fryder deg ikke. Nei. Det er ikke slik karma fungerer. Du føler med dem. For hvis du fryder deg, oppfatter livet at du enda ikke har forstått alvoret,  og da dukker raskt en lignende lekse opp i horisonten.

 

Livet er en skole. Vi er her for å lære. Jeg har fordypet meg i en del av REM-søvn som jeg finner interessant. Nemlig alle de øyeblikkene da jeg vet jeg har vært ved det veiskillet både en og flere ganger før. Dette er punkter som drømmene mine har forberedt meg på: på tide å ta det rette valget. Det varer kun i sekunder med memorering. Bilder i rasende fart, og en følelse av universal tilknytning.

 

Jeg vet jeg må ta de rette valgene. Være til å stole på. Oppføre meg greit. Allright. Behandle andre med respekt, og aldri røpe deres hemmeligheter, men ta den informasjonen med meg i pyramiden og evigheten. 

Bak denne bloggen ligger timer med dype samtaler. Tillit. Vennskap. Sterke bånd. Karma er ikke akkurat bitchy mot meg, cuz I learned to behave. Stoler man på seg selv og naturlovene, er det utrolig hva man får opplevd. Jeg kunne aldri røpet noe som helst.

 

Kjære du som ligger nede for telling: Det vil snu. En bølge har alltid en motsatt side. Hvitt ville ikke være hvitt uten sort. Høst vil bli til vinter, vinter til vår, og vår til sommer. Og i dét sommer blir til høst, har sladderen stilnet og livet begynt å ordne opp for sesongen. Pay back time er noe Karma elsker. Balanse og rettferd.

 

Jeg mener man ikke alltid skal ta saken i egne hender. Havner man i konflikt, bør man ha tillit til at livet ordner opp. En trenger ikke å gå til fysisk angrep, eller hugge løs verbalt. Karma er bitcha, så la henne fikse det. Moder jord. Naturkreftene. What goes up, must come down. 

 

Rettferdighet er en like naturlig kraft for meg, som ild, vann, jord og luft. Jeg lå nede for telling så mange ganger. Jeg opplevde bygdasladder og folk som tråkket på meg. Mennesker som ga faen i meg da jeg fylte elver med tårer og stormvinder med angst. Mange år senere kan jeg se meg tilbake på at de måtte gjennom nøyaktig det samme som meg. To av de verste plapredamene mistet omsorgen for sine eldste barn, mens jeg økte samvære og knyttet nære bånd med min eldste sønn, samt utviklet bra foreldresamarbeid og fikk omsorgen for min andrefødte sønn. Jeg stiller nå opp for folk som aldri forstod min depresjon, som nå erfarer mørke dager. 

 

Min oppgave som jordboer er ikke å le sist. Jeg står ikke og ser på hvordan de slukøret må gå gjennom den skjebne de tidligere både hånte og baksnakket. Jeg besøker dem gjerne på psykiatriske institusjoner, eller forteller dem hvordan jeg kom meg opp av gjørma. 

 

Har de lært, er balansen født. Og når balansen er født, kan man harmonere ut fra samme erfaringer. Er det ikke godt å vite, at du ikke behøver å være noen bitch? Karma does it for you 😉