Kan jeg spørre deg om noe?
Har du noen gang twerket i dusjen til Ringdans med Terje Tysland? Ikke det nei? For, for det har jeg. Hvor går grensene, kan man spørre seg. Ikke ved Terje eller hans dans rundt lillefingeren iallefall. Det er nemlig et glatt badekar under den dusjen våres.
Dusjdansen begynte så fint med French Montana, juicy J, Belly, Asap Rocky og G-eazy i en skjønn No limit REMIX, i verdens korteste Spotifyliste. It aint safe, it aint safe, rappet de, og jeg må bare innrømme at når ingen andre ser meg, da er jeg litt av en dusj-twerker; Oh yeah. Men er det “safe”? Nei jeg vet jo av erfaring det. En skulle tro slike blåflekker bidro til klokere etter, men jeg danser bare litt mer forsiktig. Som om det gjør noe når bare veggene ser meg.
No limit remix altså.
Men av en eller annen grunn hadde jeg lagt til Terje Tysland’s Ringdans i samme spotifyliste.
“Og blir det stooor suksess, så får vi lov te å værra med å dains dains rundt lillefingern hans.” Æh. Det gikk an å shake balsamen inn til Tysland’s bitre ringdans!
Men det begynte jo ikke der. Det begynte ved en pinlig høy stabel med oppvask (som jeg hadde tenkt å legge ut bilde av her, i et kvart sekund.) Jeg visste at jeg trengte en real joggetur først, cuz it’s my headline medicine.
På kunstgressbanen her oppe i strøket (på landet) er jeg trygg for elg og sånne troll, så der satte jeg i gang med noe som skulle ende i 10 runder. Egentlig SOM OM jeg hadde både elg, troll, askeladd og hissig prinsesse etter meg. En sånn rosa bloggprinsesse. Moha. Ha.
Det er sånn med livet for min del, at det skal et par runder til før det funker / før jeg fatter det.
Som lavkarbokaker. Det må en mislykket bakst til før jeg skjønner at eggeplommene skulle oppi de også. Ikke bare eggehvitene. Før jeg begriper at jeg hadde glemt bakepulver. Eller at 60 gram fibersirup ikke er to svære dærter fibersirup in the fart (🤔)
Eller som chat. Det skal et par meldinger til før jeg skjønner at jeg bør ringe heller, siden min direkte skrivemetode skaper store misforståelser.
Den første joggerunden i dag var et eneste langt knirk. Jeg kunne ikke engang løfte knærne litt høyt i kulda før jeg ble til Pinnockia uten paracet. Det måtte f.. meg være bein og marg, for jeg var innpakket i ull, fleece, ull og fleece. Det var bare å løpe for livet til man har fått varmen i seg, ja det sies man har franskblod i årene, så det forklarer nok den hutreskrotten her.
Anyway, how to say; joggetur ble det. Teit aerobic i stua også. Styrketrening og. Så tok det helt av med pirking av flekker på gulvet, vindusvask, gulvvask, kjøkkenvask, dassvask og dovaskevask.
Og da er det jaggu ikke rart man gir blanke i om rap går over i Ringdans med Tysland: da er man så endorfinert glad for en hot shower at man TWERRRRKER LELL!
Og ellers? Hvordan det står til her på toppen av byen som er kåret til landets styggeste, som jeg forøvrig synes er dødsfin? Well. I’m hangin’ in here ⤵↙️⏬↘️⤵️
kjempe fine bilder av en flott og vakker dame, og det er virkelig godt å se at du klarer å holde deg i form med både dansing og løping tross det kalde vinterværet
jeg synes du skriver veldig bra. veldig lett og forståelig, og kan kjenne meg igjen i flere av punktene du skriver om. fortsett med den gode skrivingen som du gjør på dette innlegget, så vil jeg tro at du kan komme langt innenfor blogg Norge
jeg har slik en tro på deg
Joachim Hovland Vik: Oi tusen takk altså, det er kjempekoselig å lese for en rufsete freak fra landet
du er kjempeflink!!!
Helena Westergren: Tusen takk