Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Hun så seg ikke tilbake, men hun brukte det hun bar på i ryggsekken sin, til å hjelpe andre. Andre som var der hun selv hadde vært. De som hadde kjent tårene svi i åpne sår, akkurat som hun selv. De som løp og løp, men ble forfulgt. De som måtte erkjenne at det måtte en fluktplan til. Der kom hun inn i bildet.

Husker dere Ankie? Once I wrote her story, og her er den: http://m.forbipolene.blogg.no/1471210563_ankie_kom_seg_fri_fra.html

 I tiden som har gått etter at Ankie stod fram her inne på forbipolene, har vi blitt enda bedre kjent, vandret noen turer, tilogmed tatt oss en fest, og stiftet hvert vårt bekjentskap med journalist Gry, som skrev videre på Ankie’s historie for KK, og intervjuet meg for samme magasin rett etter jeg var på God morgen Norge.

Jeg innrømmer at det pipler fram et par tårer i øynene mine når jeg tenker på det nå; jeg har blitt så glad i Ankie. Hun har stjålet seg en spesiell plass i mitt hjerte, og jeg ser på henne som en sterk sterk kvinne. Et menneske som får min respekt, uten å nøle. 

Vi snakket i dag om hvordan folk ikke bør forventes å tie etter å ha blitt behandlet uverdig. Det skal ikke taes hensyn til mennesker med psykopatiske trekk, for noe disse folkene selv har ansvar for å ikke skrive inn i historien i utgangspunktet. A crime is not legal: Det burde aldri skjedd, men det skjedde. Det skulle ikke være noe å forventes å tie om, men noe hendte, og det hendte om og om igjen. Helt til hun ikke maktet å bære annet enn flukten ut av helvete.

Veien ut av hennes livs mareritt er det mange der ute som har nytte av å lære mer om.

Hun er fri, og hun er sterk. Snart kommer bloggen hennes Ankiesinn over på blogg.no, så ta godt imot den, da denne dama har både skriveevner og erfaringer. Jeg vet hun hører hjemme på topplisten, fordi jeg kjenner henne nå. Hva hun har å bidra med, er en verden vi alle godt kan beundre. 

I dag gikk vi oss en runde ute i kulda, Ankie og jeg. Fordi vi ville det. Fordi vi kunne det. Fordi ingen bestemte at vi ikke fikk lov til det. Og det betyr alt.

Følg med, følg med. Den tøffe dama som tok rotta på psykopaten i retten to ganger, er altså snart å følge som blogger. Når media er inne på ordet “forbilde”, er det verdt å ta mer mentale verdier i øyesyn, foran alt det fysiske fokuset. 

For, kvinner der ute; er det ikke den psykiske styrken som teller foran utseendet?

Etter jeg hadde gått tur med Ankie; gikk jeg hjemover. Langt og bratt. På veien besøkte jeg en annem god venn, nemlig Raaya, min tapas businness queen. Ingen lager tapas som henne, og hun er rå på business. Mine venner er blant mine viktigste skatter. Hva var livet uten barna, vennene mine og Tore? Jeg er så, er så, GLAD i DEM 😍😍😍

I morgen skal jeg møte en annen tøff dame. Hun er en bloggleser som jeg aldri har møtt før. En potensiell venn 🙂 

Dagen er over. Av med sminken, på med sannheten. Blogges fra Lykketoppen!