Han snorker faktisk, men ikke i nærheten av så mye som meg. Noen ganger rykker han til, og jeg snur meg for å se om alt er bra.

Den lille 3åringen har feber, og det er ikke lenge siden siste stikkpille. Han er varm, og han hoster. 

Det er ingen annen plass i hele verden han skal sove i natt, enn her ved siden av meg. Han jeg deler seng med i natt, er en ekte skatt.

Jeg stryker ham på panna si. Så gir jeg han en kos, før jeg nusser ham på kinnet. Det er tussi å være tassi nå for tiden, som feber og hoste herjer, og en nys betyr to lange elver over munnen og haka. Hvem skulle tru, at nåko sånt kunne bu, i ei så bitte lita nese?

Jeg elsker, digger, liker og er så innmari glad i det lille vesenet som må bæres over på den andre siden av senga fordi han absolutt må sovne på min side. Min lille mammadalt.

Han kommer til å vekke meg om noen timer, og feberen kommer til å henge i. Så kommer vi til å gripe fatt i dagen som best vi kan, selv om det ikke er stort å gjøre når han ikke kan dra i barnehagen. Vi får leke rolig med Paw patrole bilene, lese i dyreboka og legge puslespill. 

Stakar liten, som gledet seg til å leke med vennene sine i barnehagen. Så fikk han feber. 

Heldigvis kommer pappa og storebror og skal være sammen med oss, i morgen. Derfor må han sove sin stille guttesøvn og bli så uthvilt han bare kan. For storebror og pappa er heltene. Hans store idoler. 

Og jeg passer på som en ekte løvemor, han jeg deler seng med i natt. Her kommer ingen tusser og troll fram til mitt lille hjerte. Han er min gogutt, og han kommer til å smile og gi meg en klem når han våkner. Og jeg kommer til å synes at det er den største gaven i verden.

😍😍😍😍😍😍😍😍😍😍😍😍