Du vet du er mamma med stor M, når..

 

Olala. Du har dager da du ikke aner om det et mulig å rense den forbanna komfyren, så du ignorerer. Det er noe du kan. Flekkene oppdages alle på en mystisk gang akkurat i det du lider av et enormt vaskeanfall en gang i måneden. Du finner en julenisse på kjøkkenet når det nærmer seg februar, og stapper den oppi det ene skapet. Der kan den ligge til du gidder å fjerne je u el a. Jula. 

 

 

Låta “Honey I’m tougher than the rest” dundrer ut av høytaleren for 20′ gang, og du begynner med selvdiagnotisering. Dette fordi du husker en tidligere nabo med diverse diagnoser som alltid spilte samme låt om og om igjen den sommeren da du skulle bade masse ute i det svære bassenget du latet som du kjøpte til kiden. Du var gravid som fy og det var hetebølge. That pool was for the mama. Men det ble litt musikkdrama.

 

Anyway, du er ikke så tougher than the rest at du gidder å hente pappesken med “julepynt” på. Selv om du nesten blir paranoid av alle nissene som stirrer nådeløst fra alle hyllene i stua. Du glor tilbake og kjenner at de ikke lenger er velkommen. Men du ville heller satt deg ned med puslespillene du og ungen din har puslet 25 ganger enn å gidde å rydde bort jul nå. Jula får vare til gulere tider enn dette.

 

 

Nei, nisser får være nisser, for akkurat nå må du konsentrere deg om alle smulene på gulvet, flekkene på skapene, kjøkkenshining som ikke kan vente, rydding av 3 garderober, trappevask (som kan vente), søppelbæring, dassvask, sokkesortering, middagslaging, …og oisann; minsten tissa… i … senga …di i natt..  Di seng? Jupp.

 

No mercy: det MÅ skiftes på den sengen, og du villikke mendumå. Du tenker ikke lenger, dessuten; du rapper der oppe i hodet. Du har så mye å tenke på mens du skifter sengetøy at du nærmest ikke enser at du gjør det, så hvorfor ikke skifte sengetøy på automatgir oftere? Du er jo ikke til stede uansett, samme hvor mye du skulle begynne et nytt og mer mindfullt liv etter det lynkurset. Og har katta blitt vinterfeit, eller har ikke p-pillene funka?

 

 

Well I don’t know baby, maybe you’ve been around too.

 

Du håper du snart skal bli lei av Bruce og hans tøffere enn resten, med tanke på naboene, men det ser ikke ut til skje. Tvert imot inntar han ny rekord, og slår alle låter du har hatt dilla på. Like ever. Tilogmed “Dust til dawn”, og alle Metallica og Jokke og Velentinerne – låtene du noen gang har hørt på repeat. Bruce får det til å bruse autistisk. Om og om igjen.

 

 

I går så du askeladden 2017 på sengekanten, og de siste 20 minuttene var med halvåpne øyne, sikkel og wake up av snork. Du er ikke 18 år lenger. Likevel skvatt du sånn av huldrene og trollet at du vekte 3åringen. God damned, på tide å vokse opp. Du er mamma!

 

 

Det beste er at du storkoser deg med alt dette. Du påstår til alle at det var da du ble mamma at festen startet. Og du mener det. Really. I mårest trillet du en herlig 3åring til barnehagen mens du boblet av lykke, for snart skulle du få hente ham igjen. Det betyr en søting som løper inn i armene dine. Ok dere krangler om tannpuss og hårvask, men dere digger hverandre for det meste.

 

 

 Et nytt ord du har lært deg er “krisemaksimering”, som i “herreguuud tenk hvis det skjer skolegutten min noe før jeg ser ham igjen?” “Hva hvis 3åringen ikke overlever barnehagedagen, jaforsliktharskjedd!!” Du krisemaksimerer til du skjønner selv at du har blitt ei hysterisk tutte på villveier, akkurat i det du foreslår at 3åringen kan være hjemme fordi pappaen jo kan krasje bilen. You could never ever forgive yourself, ja nei han må nok være hjemme. Selv om du trengte alenetid nå rett før alle fire skulle stresse ivei på bursdag. Takk og pris for en barnefar som tar styringen og dytter deg utfor så du kan hoppe i strikket hver gang et hysterisk anfall nærmer seg: “Det går da bra, vi kjører nå. Kremt. Og vi kommer tilbake i live!”

 

 

 

8åringen sparer til langt hår mens verdens cooleste lærerinne heier på ham: “kjære foreldre, IKKE klipp ham; han er så nett med langt hår!” Og du er så forelder at du får tårer i øynene av at hun sier sånn. Mamma. Den beste motivasjonen til alt i hele verden. Den kosen og den lille nussen. Den tynne søte stemmen. Du ville gjort alt for den lille kroppen, for du er mamma.

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg