“Han sto ved et av apperatene, hadde pause mellom settene når de veltrente, høye gutta kom bort og skulle bruke samme apperat. Heldigvis hadde jeg glemt øreproppene mine og var like I nærheten.” Forteller Grete. 21åringen, som på grunn av frykt for hevn ønsker å være pseudonym, ble sjokkert over det hun så hørte.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

“Jeg hørte de le og tulle. Han ene av dem sa da høyt: “Hvorfor er du her?” Han kraftige gutten svarte ikke. Han så litt sjokkert ut. Så sa en av de andre “bare dra hjem og spis potetgull du og gi oss plass til å trene”. Da så jeg rødt!”

Grere slapp vannflaska I gulvet og gikk rett bort mellom dem. -“Jeg så han i midten inn i øynene, noe som ikke er så lett når jeg er rundt 158-160 høy. Jeg sa rett ut ” hva gir deg retten til dette apperatet mer enn han?! Hva gjør deg til et bedre menneske siden han bare kan dra hjem? Han er fantastisk tøff som tar grep og gjør noe med helsa si. Noe dere burde støtte istedenfor å rakke ned på. Han er rett og slett modig som tørr å komme hit. Det gjorde ikke jeg når jeg var 100kg!”

Grete fortsetter:

-“De frekke mannfolka hadde stirra på rumpa mi en stund. Jeg fortsatte talen min: “Så enten sier du noe fint ellers holder du den stygge kjeften din og går herifra!”

Mobbegjengen begynte å le litt seg i mellom, så da la hun til: “Sa jeg noe som var morsomt?!” og ga dem sin “deathstear”. De sluttet å smile og gikk sin vei!

Grete snudde seg og sa til gutten at han gjorde en fantastisk jobb, og at han måtte love henne å ikke slutte å komme på trening! Han var helt rød i ansiktet da han sa “tusen takk”, før han fortsatte å trene.

Hun er 21 år gammel og jobber på bensinstasjon. Jeg er imponert over hennes evne til å bry seg som medmenneske, og spør Grete hva det var som fikk henne til å reagere.

-“Jeg har vokst opp med mobbing, har aldri brydd meg noe særlig når det har vært rettet mot meg, men om noen mobbet de jeg kjente og var glad i, da sa jeg ifra. Så det er ene grunnen til at jeg reagerte, den andre er det at jeg vet hvordan han har det. Jeg pleide å veie over 100 kg selv og er nå nede i rundt 70. Og jeg vet hvor vanskelig det er å både komme i gang og det og faktisk fortsette med det. Hadde dette vært utenfor senteret hadde jeg dytta de vekk eventuelt slått. Ikke at jeg er en voldelig person, men jeg tåler virkelig ikke mennesker som tror de er så mye bedre enn andre!”

I et innlegg på facebook spør Grete :

HVA ER GALT MED MENNESKER?!?! jeg var på trening i stad og hadde glemt øreproppene mine, så hørte på radioen som sto på der inne.. Også hører jeg plutselig en si “hva gjør DU her?” og de to andre kompisene nikket enig og slang på en kommentar “bare dra hjem! “.. Så jeg kikker jo bort og ser at de står å prater til en gutt som er ganske kraftig og som har tårer i øynene. Jeg tente jo på alle plugga og gikk bort og dreit dem skikkelig ut, så de gikk. Pratet endel med denne gutten som sier at sånt som det skjer nesten alltid når han er der.

Er det sånn vi mennesker har blitt?! Jeg blir faktisk veldig glad når jeg ser noen som er veldig kraftig gir alt på trening! For det syns ofte at denne personen tar grep i sitt liv! De har da like mye rett til å være der som alle de som ser trente ut?  Kjenner jeg rett og slett blir kvalm av slik oppførsel! Hva syns dere? 

Var litt morro å se hvor redde tre godt trente mannfolk på over 180, ble for ei lita rødtopp på 160😅

Hva synes du? Er det ok å oppføre seg som oppblåste blåser inne på et treningssenter når man ser noen som tar tak i helsen sin? Og hvordan hadde du reagert i Grete’s situasjon?

Lik gjerne bloggens facebooksiden for oppdateringer: https://www.facebook.com/forbipolene.blogg.no/