Jeg kan nesten høre huset puste. Stormen har lagt seg, men det faktum at de to gutta mine ikke er hjemme, gjenspeiler seg fra kjeller til loft. Savnet gnager mammahjertet mitt, og jeg bestemmer meg for å lage pannekaker til minsten når han kommer hjem.

I morgen skjer det, og jeg greier nesten ikke vente. Lille Even 3 år kommer hjem fra samvær hos faren, og vi skal kosemose oss. 

Straks vi kvikner til fra influensaen som kødder med oss for tiden, skal vi gå turer til lekeplassene omkring her slik vi bruker; trille turer med barnevogna, besøke venner og rusle rundt i butikker. For ja, med Even og Mathias går det faktisk fint an å “vindusshoppe”. Du vet, slike runder i butikken der du bare ser på, men ikke kjøper noe. Minsten legger bare fra seg lekene og sier: “Shøpe seinar kanskje mamma.” Størsten sier “ok”, og så smiler han, vel vitende om at mamma alltid husker hva han ønsker seg når det er på tide med premier, bursdagsgaver og julegaver. Derfor er vindusshoppinga våres viktig i seg sjøl, den.

Det er for min del ingenting som er så gøy som å være mamma. Særlig når man friskner til fra influensa og får lyst til å finne på alt mulig rart bare for å se dem glade og høre dem le. 

Ukene bak oss har vært altfor lazy. Først julekos, så influensa. Det er snart på tide å gjøre mer enn å vindusshoppe, for å si det sånn. Vi må ut og bruke all den fine hvite marshmallowsnøen!

Bare bli frisk først nå, så er vi snart i gang med action her oppe på den nedsnødde toppen. Bare snøen holder seg! Vi må jo lage snødamer, snøaliens, snøstoler med snøbord, lyslykter; ake oss og lage snøengler.

Kanskje du har noen vinterleker å anbefale oss?