Fotlaus drev jeg gjennom dagen like naturlig høy som loftsvinduet. Jeg løp opp og ned trappene som den tullete mammaen jeg er, og hadde ikke engang tid til å hente minsten i barnehagen. Med ausa i ene hånda og telefonen i den andre, sa jeg til pedagogisk leder: “Du, æ e midt i husarbeidet æ, såe..  så pappan kjem og hente Even i barnehagen i dag!”

For det er noe med det, sant, når du lager hjemmelaga lasagne, vasker trappene, kjelleren, bak sofaen, i stua og oppe på loftet på en dag. Loftet ja. Det var et eget kapittel. For der husket jeg idéen jeg fikk i går om å ommøblere Even’s del av vårt vinklede dobbeltrom. Samtidig som 4.klesvask rumlet nede i kjelleren, spratt jeg rundt på loftet som den tullingen fra gjøkeredet jeg er, og laget splitter nytt gutterom. Det ble så bra! Gutten ble så glad! Nå i kveld hadde han tilogmed lyst til å sove i egen seng en stund.

Om dette er typisk bipolar når man er frisk på lithium på 7.året? Ja, ofte. Minst en gang i uka får jeg kreative, energiske salutter av noen fantastiske fyrverkerianfall, og da blir det trivelig i heimen må du tru!

Om jeg er glad for å ha bipolar disse dagene? Gjett a! Jeg slipper å være sjuk, har forlengst fått det fastslått av profesjonelle at jeg ikke er hverken ustabil eller hypomanisk disse dagene. Men kanskje litt høyere på koffein enn andre blir. Og jeg slipper et kjedelig A4liv uten action. 

Så nå er det jul her oppe da 🙂 Splitter ny jul, og så er det ikke engang her vi skal feire julaften. Men å ha det skikkelig hyggelig, rent og ryddig rundt seg har aldri skadet en eneste tassi. Dessuten varer det jo bare er par timer, før jeg med vilje begynner å slenge en ekstra jumper oppå kommoden, fordi jeg synes bittelitt rot er sjarmis. Og etter noen dager har klesdynger og små hybelkaninbebier begynt å rope om hjelp igjen. I’ll be there!