Når et lite hjerte slutter å slå, faller en hel verden sammen i grus. Plutselig dundrer nyheten ned som lyn fra klar himmel, for det gjelder en nær venn. Først vil du ikke tro det. Det kan ikke ha skjedd, og det får ikke lov til å ha skjedd. Man vil ikke bare stå å se på, men samme hvor lyst man har til å plukke opp alle bitene og sette dem sammen igjen, må man bare innse at det er umulig. Bitene smuldrer opp foran øynene dine, og forsvinner. Tilbake står vennen din i dyp sorg og savn, og du har et brennende ønske om å filleriste hele verden til alt var som før.
Men det går ikke an. Det er umulig.
Du håper at tårene dine fjerner noe av smerten hennes.
Men de gjør ikke det.
Ingenting kan fjerne smerten i en mors hjerte, når et av hennes små hjerter ikke banker mer.
Kjære leser. Det som skjer med mine venner, skjer med hjertet mitt. Jeg går dypt inn i vennskap, og blir så inderlig glad i dem. Akkurat nå har jeg en venninne som har det så forferdelig tøft, at ingen ord kan beskrive det. Det hun går gjennom akkurat nå som hun har mistet den lille babyen sin, er det vanskelig for oss andre å forestille oss. Derfor vil jeg ydmykt be deg om noe akkurat nå:
❤❤❤Kan du tenne et lite lys for min venninne, den lille engeljenta, storesøsteren og pappaen? Kan du sende dem noen varme tanker i kveld, og se for deg at vi alle slår ring om dem? Alle er vi her som fjerne slektninger, med røtter i samme klode. Vi evner å ønske sammen. Om du bor i Oslo, Bergen, Trondheim eller Tromsø; hvor som helst: vær så snill å ønsk sammen med meg at den lille familien som gråter fortvilte tårer akkurat nå, skal få superkreftene de trenger for å greie dette sammen. Noen kaller det bønn. Andre kaller det tankekraft. Kall det hva du vil, bare du tenner et lite lys for Trøndelag’s lille englebaby i kveld❤❤❤
Her har vi tent et lys for henne. Det står i vinduskarmen og skal varme det lille hjertet som slo sine siste slag for bare timer siden på ferden, hennes mamma, hennes søster og hennes pappa.
