Min rikdom her i livet er så utrolig, vanvittig enorm. To små gutter har fargelagt min verden, og jeg opplever vennskap som stødig gir den trygghet jeg kjenner for å føle meningen i relasjoner.
For å komme seg tilbake til et vennskap etter en ørken av tørke, bør man kunne tilgi, og være ydmyk for forandringer. Har tiden vist nedturer og svik, er det kanskje på sin plass å la den samme tiden helbrede gamle sår.
For gode samtaler og latterkramper ruster ikke.
En gang i tiden var vi unge og naive. Et slags freakete hippiepar som kjente til ordet ansvar gjennom fugler, fisker i akvarium og katter. Fuglene fikk komme ut av burene sine, og kattene sov i servanten på badet og oppe på høye bokhyller. Hvordan vi fikk kattene til å funke sammen med frie fugler er meg totalt glemt, men Tore synes å minnes at den ene katten hadde labben sin rundt vingen til ene fuglen en gang. Og slapp den. På veien hit har vi laget to barn og lært så mye av livet, at vi forlengst vokste fra kjæresterier og naive forestilninger om romantikk. Vi var et par, før vi ble hund og katt, før vi begynte å savne noe. Nemlig vennskapet.
Han savnet venninna si, og jeg savnet kompisen min. Ingen av oss har behov for å imponere noen, men vi trenger samtalene, latterkrampene og en å lage kunstverk sammen med.
Å ha evnen til å tilgi, kan gi gull og grønne skoger hva angår livskvalitet. Nei, han var ikke alltid like cool mot meg, for han hadde en forestilning om at jeg hadde egenskaper jeg ikke har. Ikke rart det, sint som et lemmen jeg kan bli. Men snill er jeg. Altfor snill; og før var jeg selvutslettende i tillegg. Det var før, long gone. Og snill, det er han også. Verdens snilleste pappa for ungene mine, og verdens cooleste kompis for meg.
Har du en god venn å tilgi? En som trenger en real prat under fire øyne med deg? Vi skal ikke være her til evig tid, så hvorfor ikke ta steget i dag?
Til min venn Tore har jeg en liten gave her. Det er noen bilder fra da vi bodde nedi Fosslia Zoo, da du spikket knivskaft, og jeg la Tarot. Etter hver gang jeg var på treningsstudioet for å trene aerobic, stod du i stuevindusdøra hjemme og så etter meg. Fordi du var vennen min som brydde deg om meg. Og jeg er fortsatt venninna di som bryr meg om deg. I morgen mens barna er på skole og i barnehage, skal vi på shopping i Sverige, for du er den eneste jeg gidder å shoppe med, faktisk. Jeg er et surrehue uten like, så jeg liker å være alene når jeg skal handle. Men du, pappan til gutta mine, er en fryd å shoppe med 😊
Versegod, til deg:
Håper ikke vennskapet deres forsvinner. Jeg og eksen blir bare bedre og bedre venner. Vi er på en måte tilbake nesten der vi var i studietida. Diskuterer alt mulig.
Når man blir seksualpartnere så slutter man å være samtalepartnere. Når man slutter å være seksualpartnere kan man nok en gang bli samtalepartnere. 🙂