Kjære barn: kødder du med mamma, kødder du med pappa

 

…og kødder du med pappa, kødder du med mamma 😉

 

Vi er the people som har øyne i nakken, gammeldagse, teite ord på tunga, og som ikke skjønner hvorfor du ikke bare kan spise 3 iser på en tirsdag. Vi er folket som kommer fra en ukjent fortid, som ikke fatter at det er mer givende å glo på en skjerm enn å løpe ute på plena med indianerfjær på hodet for å fange sommerfugler. Og dessuten lage pinnedyr. Av kongler. Og pinner. 

 

Eller hva med å lete etter krabber i ei fjære? Bygge deg ei hytte? Finne et hemmelig sted i skauen og bare være til? Lage deg en Ola-bil? Hva en “Ola-bil” er? Vel, du kan jo google det.

 

Men det er én ting, lille venn, som du må forstå. Ei lita greie: At vi som kommer fra et rufsete, steinalderskt sted lenge før internettet fanget deg, ikke er neandertalere (google). Vi er ikke dumme amøber heller, men svært oppegående.

 

Når du kommer luskende for å spørre mamma om noe, og så får du et nei, før du kryper bort til pappa for å spørre om det samme, da er du så søt. 

Men selv om vi er to hjem, betyr ikke det at mamma og pappa ikke snakker sammen. Vi er gode venner, hu mor og han far, vet du. Og det liker du jo ikke helt. Nei, det passer ikke alltid inn i planene dine.

 

Du klager på pappa til mamma, og så sutrer du om mamma til pappa. “Mamma er for streng, pappa”, “Pappa tar fra meg lekene, mamma!” 

Og vi svarer etter beste evne, the standard: “Gjorde pappa det? Det ville jeg også gjort.” “Ble mamma streng ja, jovisst, husker du sist pappa var streng lille venn?”

 

Vi er verdens beste team, pappa og jeg, skjønner du. Kødder du med mamma, kødder du med pappa, og kødder du med pappa, kødder du med mamma. 

 

Vi er fra riktig kloke gamle dager. Come as you are, my little star, but we don’t need no education to smell the teen spirit.

 

Nei, du får ikke kjærlighet på pinne, vi har ikke det, og du må gjerne spørre fattern. Han er kompisen min, og kommer til å spørre meg om du har spurt muttra di. Nei, jeg har ikke sett smokka di barnehagekid, og det har ikke pappa heller. Ja jeg skjønner godt at pappa ble sinna og tok fra deg nettbrettet ditt, skolegutt, jeg ville gjort det samme hvis jeg var han. 

 

Manipulasjonene trenger ikke gjennom her i gården. Dere barna møter kun en samstemt, irriterende tone. 

Men det kommer tider da dere vil takke oss for dette pripne foreldresamarbeidet. Dere kommer ikke til å ende opp som ufyselige, manipulative, bortskjemte egoister. Nei, dere kommer heller til å respektere andre, og dere vil lettere skape sunne relasjoner med venner og kollegaer. En gang i tiden kommer dere til å se dere tilbake på en stabil barndom, med mer stabile grenser i teamwork mellom mamma og pappa, enn dere ville opplevd i et hjem der vi bodde sammen. Vi gjør dette for dere, og vi kommer alltid til å samarbeide og snakke sammen.

 

Hva ufyselige, manipulerende, bortskjemte egoister er? Nei, ikke google det. Tygg litt på det, og så kommer du og setter deg mellom mamma og pappa her. Så tegner vi det. Så forklarer vi deg det på den gode gammeldagse, rolige måten. You know: the leksikon 80’s way.

 

Vi elsker dere, Even og Mathias, og vi tåler å være upopulære. For vi digger dere også. Og liker dere. Og er glade i dere. Så mye, at vi vil gi dere den aller beste bagasjen dere kan få.

 

Hilsen 70tallet og 80tallet

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg