November. Snart er det 11 måneder siden jeg tok grep om helsa mi og vred den rundt. Skjulte sykdommer holdt på å vinne over meg, og jeg måtte få beskjed fra en spesialist innen søvnapné at jeg var overvektig og burde slanke meg, før jeg skjønte alvoret. Hver morgen våknet jeg aldeles utslitt, noe som helt klart tydet på at søvnapné kunne være årsaken. En psykiater trodde ikke på at de friskmeldende resultatene fra stoffskifteprøvene var troverdige heller, for de prøvene var fine. Likevel mente denne psykiateren at det kunne se ut til at jeg hadde lavt stoffskifte på høyt nivå, med mine symptomer. Dette hadde jeg heldigvis ikke o følge prøvene, og jeg sender alle som strever med denne sykdommen varme klemmer og oppmuntrende tanker. For de har det ikke lett. I mellomtiden psyker jeg meg opp til å ta nye blodprøver, for det kan fortsatt være store muligheter for at jeg har lavt stoffskifte.
Uansett. Denne kalde januardagen gikk jeg inn i meg selv og tok et par gyldne avgjørelser, uten å dele mine planer med noen.
Min venninne Christina Johansen står bak den flotte lavkarbo-bloggen meglerfru1 (http://m.meglerfru1.blogg.no/ )
Tilogmed henne sa jeg ikke dette til. At jeg skulle endre livsstil og slanke meg, var rett og slett en litt pinlig greie for meg, da jeg alltid har vært imot slike inngrep i det jeg kalte sunt og bra kostholdt. Som om potetgull og kakao med krem egentlig er så sunt. I stedet brukte jeg bloggen til Christina for å lære meg om mat som var bra for meg, og så fikk hun vite at jeg la om livsstilen for å unngå diabetes, noe som jo også var sant.
Jeg gikk mot sommeren med lettere og lettere steg. Fortsatt var jeg treg om morgenen, men garderoben måtte byttes ut. Klærne hang og slang. Jeg eier ingen badevekt, og selve tallene er irrelevante da de kan skape slankepress blant både eldre og yngre lesere, men jeg vet jeg har gått ned 10 kg i forbindelse med veiing i forkant av en nylig operasjon. Jeg går på to typer medisiner i forbindelse med bipolar. Disse medisinene gjør det like utfordrende å gå ned i vekt som dersom jeg led av lavt stoffskifte og deretter hadde lav forbrenning. Og kanskje gjør jeg det også, hvem vet? Bare blodprøvene jeg ble rådet av psykiateren å ta på ny vil vise hvorfor jeg enkelte dager fortsatt er utmattet og må sove mens barna er i barnehage og på skole.
Da jeg gikk ut av sommeren og inn i høsten begynte min morgen å lette. Jeg våknet endelig uthvilt, og kan trygt si det hverken er søvnapné inn i bildet nå. Ikke diabetes heller, som jeg er mer utsatt for å få enn andre, etter svangerskapsdiabetes.
Helse er hva kosthold handler om for meg nå. Jeg forstår endelig sammenhengen mellom sukker, stivelse og dagsform. Jeg er ubeskrivelig glad for at jeg tok denne reisen med engangsbillett, og at jeg begynte den helt alene. Ingen behøvde å vite hva jeg slet med, for hva kunne de gjøre? Vri temaet over til utseendefokus og forsikre meg om at jeg ikke behøvde å slanke meg?
Jeg har respekt for de som lever med lavt stoffskifte, diabetes og søvnapné, og synes de er tøffe. For det er virkelig ikke en hverdag jeg ønsker meg. Jeg fortrenger og atter fortrenger at jeg er mer utsatt for lavt stoffskifte pgr av medisinene jeg må gå på.
Det er livsviktig med riktig kosthold, derfor kommer til å fortsette å spise som jeg gjør, og jeg er overrasket over hvor enkelt det er. Tagatesse og fiberhusk er blant mine nye venner, for ikke å snakke om mandelmel, rømme, ost og frø. Jeg baker egne brød og knekkebrød, og det smaker kjempegodt. Det handler for min del om å bytte ut sukker, gluten og stivelse, og snike inn erstatninger, samt å unne seg noen sprekker.
Det handler dessuten om å lære noe nytt, bruke det, for så å mestre det. Jeg lager mitt eget godteri, og det er enkelt. Gelegodteri av funlight og gelatinpulver, karamell av fløte, smør og tagatesse og bounty av kokosmelk, revet kokos, tagatesse og sukkerfri sjokolade. (Google lavkarbo foran det du ønsker å lage.)
Lavkarbokaker smaker bedre i mine smaksløker, enn de vanlige kakene proppfulle av karbohydrater.
Veien videre blir akkurat som veien hit; deilig og spennende kosthold med store helsebringende effekter, og en god porsjon mer peiling på egen helse. Når jeg kan ta styringen over denne helsa mi, da velger jeg å gjøre nettopp det. Jeg er utsatt for fedmesykdommer, og har ikke tenkt å la disse sykdommene bite meg i ræva. Jeg løper foran, og sånn får det bli.