-“Alle som har en grunn, slipper unna. Har du vondt i ryggen, er nyoperert eller sliter psykisk, kan du dokumentere det, og slippe unna med det. Det eneste du ikke slipper unna med, er hvis du er lat!”
Hilde Marie (19) er alenemamma til en toåring, og oppvokst på en gård der hun måtte hjelpe til. På skolen har hun alltid valgt å være flink.
Hun forteller om en hverdag der hun står opp kl 07.00, finner en dynge med klær til sin sønn og en klesdynge til seg selv på badet, en pose med skifteklær til barnehagen i gangen, og to ferdig smurte matpakker i kjøleskapet. Alt er nøye forberedt.
-“Hver morgen kl 07.30 kjører jeg en sur 2åring til barnehagen. Så møter jeg opp på skolen kl 08.05.”
Hun er alltid tidsnok. Aldri sen.
-“Jeg hører andre på min alder klager. De snakker om hvor trøtte de er siden de var oppe og spilte dataspill til klokka ett natta før. Andre sutrer over at de er slitne siden de måtte jobbe etter skolen i går.”
Men hun vet at han som spilte dataspill til over midnatt hadde valg han også. Akkurat som henne, da hun valgte å bli tidlig mamma. Og hun som klager over at hun må jobbe i tillegg til skolen, stod opp til frokost ferdig påsmurt av foreldrene sine. De andre ungdommene skal hjem til ferdig laget middag, og kan minnes at en av dem snakket om en lørdag han måttet lage middagen selv.
-“Jeg vet om ungdommer som bor på hybel der foreldrene kommer og vasker klærne deres. Jeg mener i det hele tatt at det er urovekkende at det finnes 20åringer som hver dag kommer hjem til ferdig middag og nyvaskede klær.”
Hun hører dem forteller om alt dette. Og det får henne til å tenke på sin egen hverdag. En hverdag hun elsker, og som hun trives med.
-“På skolen kan vi få 20 oppgaver. Vi kan velge å gjøre dem på skolen eller ta det som blir igjen som lekser.”
Mens andre elever velger å skravle bort tiden på skolen, jobber den unge mammaen iherdig for å gjøre seg ferdig på arbeidsstedet sitt; nemlig skolen. For hun kjenner sin hverdag. Hun skal hente kiden i barnehagen kl 15.20, og så skal det lages middag.
-“Jeg drar hjem hver dag med en sur unge og lager mat. Klart det. Han må ha mat, og han må ha variert kosthold. Nå høres det ut som om ungen min alltid er sur. Men han er kjempesnill. Det er likevel storjobb. Du vet, når en toåring skal spise ris, så prøver han å putte hele neven med ris inn i munnen. Da må det støvsuges etterpå.”
Fra kl 18.00 til kl 19.00 er det mor & sønn-tid. Da hender det seg Hilde tar med seg minsten på lekeplass, eller rydder rommet hans med ham. Dagen er ikke over når klokka er 20.00 og gogutten sover, er det jobben begynner. Da er det husarbeid for full guffe, forberedelser til neste dag, og å legge seg tidligst mulig for å skaffe seg nødvendig med søvn.
Hun har innsikt rett inn i en verden man kan kalme ungdomsbobla. Og det hun kan fortelle om, provoserer henne. Fordi både gameren og hun som klager over sidejobben, klager over ting som får henne til å måpe. Og nå skal det i tillegg klages over en fraværsgrense som tross alt inneholder detaljerte regler om unntak, mens hun selv liker utfordringer, jobb og ansvar. Livsgleden lyser av den unge jenta, som tidlig i livet tok ansvaret som mamma på strak arm.
-“Hvordan tenker du det kommer til å gå med disse ungdommene den dagen de skal ta slik type ansvar som du er vant med å håndtere, Hilde?”
-“Jeg tenker både og. Det er et naturlig gen dette med å bli foreldre. For noen kan det gå kjempebra, mens for andre kan det bli nedtur og sjokk bare det å måtte kjøpe sin egen bil…
.. og å finne ut at koppene ikke går av seg selv til oppvaskmaskinen.”
Er norsk ungdom generelt bortskjemte og late?
