Derfor er jeg bortskjemt

 

Hvordan det føles? Når man er pakket inn i et teppe lagd av gode venner? Det føles more than good.

Alle som kjenner meg vet at jeg er bortskjemt. Jeg har venner som alltid er der for meg, og som aldri ville svikte meg. I går var det min kjære venn Siri som tok over styringen litt, når både barna og jeg trengte det som mest. Jeg er elendig på å si fra når nok er nok, eller i det hele tatt kjenne at nok er nok, og tror som regel at jeg greier mer enn jeg gjør. I går var jeg i ferd med å stupe av utmattelse, og Siri forklarte meg at det var helt ok å spørre pappan til barna om ikke lille Even kunne komme til faren han også. Hun tilogmed kjørte oss til barnefar; for så å kjøre meg til legevakt for en sjekk der. 

 

Det blir mye lettere for meg å ta imot begge barna i morgen, og resten av uken får vi besøk av flere gode venner og slektninger. Jeg vet ikke om noe som varmer hjertet mitt mer enn barna mine og gode venner. Og tenk, Siri er faktisk gravid, og bærer på ei lita pie. Sitt barn nr to. Jeg ville aldri funnet på å spørre henne om hjelp nå. Men for tenk; denne dama Siri that is; er ikke den som svikter når det gjelder. Selv når hun selv kunne behøvd et teppe og en kopp kakao. Kan du hilse henne fra meg, Fredrik, (som er den vordende pappan,) med et slikt teppe og noe varmt å drikke? 

 

Noen ganger ser vennene mine det jeg ikke greier å se selv. Snille som de er; bruker de gentle tid på å pakke det pent inn, men når det når fram til meg skjønner jeg hele bildet mye bedre. At det er ikke alltid det er meningen jeg for enhver pris skal være perfekt mamma. At noen ganger må jeg legge inn årene og ta et par dager fri fra alt. 

 

Det er 4 dager siden en dyktig lege opererte magen min pgr av to keisersnittarr som viste seg å ikke funke som de skulle, og jeg gleder meg barna kommer hjem i morgen. Gleder meg til legen skal skifte på såret, så jeg kan få tatt meg en real dusj. Ellers tror jeg ikke kidsa har vondt av en turbomamma som må ta ting med ro. Men takk og pris for venner som får meg til å innse at jeg behøver timeout. Takk og pris for mitt pledd av gode venner.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg