Det var vanskeligere enn jeg trodde; dette her med å komme seg etter operasjonen. Jeg fikk altså dekket av staten bukplastikk etter to keisersnitt. Ikke av kosmetiske grunner. Det var på tide å få det gjort.
Heldigvis er jeg vant til alt som er tungvindt. Jeg har ikke bil, for eksempel, men får hverdagen til å gå rundt omkring barna mine uansett. I forhold til keisersnitt, er dette mye vondere etterpå, og jeg bruker mye lengre tid på å komme meg opp om morgenen. Lille Even er tålmodig. Mandag kommer Mathias også, og det skal bli interessant å ta seg av begge barna helt alene i denne tilstanden her.
Jeg skal ikke egentlig gjøre alt jeg gjør nå. Lille Even krever en del av meg, og sånn får det bare bli. Det positive med en slik situasjon er at man får merke rørende sider ved sine venner. I mitt tilfelle er jeg egentlig for dårlig til å si fra når jeg behøver hjelp og støtte; likevel er de der og stiller opp på sine forskjellige måter. Det er jeg som absolutt skal være sånn en forbanna tøffing, og aldri be noen om hjelp. Når man til enhver tid skal gi inntrykk av at en fikser alt selv, kan man vel takke seg selv.
Jeg er jo fri. Fri fra kritiske røster, singelfri, selvsikker og lykkelig. Og selv om det river litt i magesåret når jeg skifter bleier, og det koker litt i hue når jeg sitter oppreist for å lage taco, er jeg værtfall ingen pingle. Ingen stakkar. Jeg er en tøffing, og tåler hard ways. Det kommer alltid godt med når større oppgaver banker på døren. Jeg er ikke den som bryter sammen av litt motgang, og jeg begynner å bli god på dette med å nyte livet samme hvor utfordrende det er. Takknemlighet er min styrke, og jeg flyter på tillit til meg selv.
Sannheten er at jeg er en bad ass tøffing, og at jeg tåler det meste på en slik måte som tyder på at jeg er seig. Jeg ser ikke behovet for å spørre om hjelp, før det virkelig gjelder, tydeligvis. Det er en stolthet jeg nok har arvet fra min slekt i Vesterålen. Æ står han av, sammen med mine venner. Og lite kan måle seg med følelsen av verdien i slike vennskap.
Er det mulig å være for tøff og selvstendig? Ja, det mener jeg. Men å endre vaner kan være enda vanskeligere.
Om det skal bli fint blir du nødt for å ta det med ro og slippe litt tak i tøff og selvstendig en stund…Er verdt det etterpå når du får en mage som ser ut som en mage….
Har gjort det selv og er fremdeles fornøyd…..
Take care!
Jeg har gjennomgått den samme operasjonen og vet litt om hvordan du har det. Riktig god bedring!
maiken: Jo takk men dette var ingen kosmetisk operasjon. Ikke bra med hud som gnisset mot hud, så det ble operert av helt andre grunner enn om det blir et fint arr. Som alenemamma har jeg ikke mye valg; det må lages mat og bleier må skiftes. Prøver å holde meg i ro en del lell da.
fabelastisk: Har du det ja, er det lenge siden eller?
Det er åtte år siden, og det er noe av det lureste jeg har gjort. Bort med overflødig hud som sjenerte og som gjorde det vanskelig å holde området rent og fuktfritt. Arrene vises knapt lenger.
fabelastisk: Det var en oppmuntrende kommentar, for å ligge sånn i ro etterpå er ikke helt meg
Bare vær nøye med å bruke kompresjonsplagg i lang nok tid etterpå, det hjelper veldig bra for drenering pluss at det er godt å ha den støtten. Håper du har folk som hjelper deg med hverdagen din. 🙂