Velkommen til Lykketoppen. Her er det unntakstilstand.
På flere områder er jeg ikke fysisk i stand til å ta meg av en toåring alene i helgen, men siden 8åringen våres trenger denne helgen sårt alene med pappan sin, har vi funnet løsninger. Jeg er nyoperert, og magen min er skikkelig herja med. Etter to keisersnitt viste det seg at arret var lagt for langt nede, og det hele endte i en uheldig tilstand av at en fold gjorde at hud liggende mot hud. Now that sounds deilig, hva? Men jeg skal love deg at når det er din egen hud mot din egen hud; da er det ikke så digg. Legene mente dette måtte vekk. Ikke bra over tid for huden, visstnok Jeg brukte nesten to år på å bestemme meg; ok let’s go for it. Det var tross alt ikke snakk om noen skjønnhetsoperasjon, så jeg fikk hele operasjonen dekt av staten.
Greit å ligge i narkose når en blir skjært i fra hoftenen til hofteben, og etterpå er det bare å pøse på med smertestillende. Den snille pappan til barna mine kjørte oss til butikken i dag, og hjalp meg å bære. Lille Even ble med hjem til meg, og vi har tenkt nøye gjennom hvordan vi skal gjøre dette. Even er forberedt på at jeg ikke kan bære ham, og han badet hos pappan sin, siden jeg ikke kan løfte ham oppi badekaret. Vi endte opp inne hos nabo Dianelys, her vi har spist pizza og Even har fått lekt seg med nabogutten. Som har bursdag i dag: grattis med 3årsdagen Anthony.
Nå er det bare å innse at jeg ikke kan hverken jogge, danse eller bære ungene mine på en god stund. Jeg må holde meg i ro og prøve å ikke få dårlig samvittighet ovenfor ungene. This boring mama. Ja, det kommer til å bli ei litt utfordrende helg som mamma, men jeg skal klare det jeg får til, og prøve å ikke kjefte på meg selv for det jeg ikke klarer.
Takk og pris for gogutta mine, gode venner, gode naboer og verdens beste barnefar.