Du er awesome, du er rå, du er whoop whoop super duper trooper Christina!
Gode venner er den familien du velger selv. Sant. True. Forever real. På et kort foran meg står det: “En venn er en som forstår din fortid, har TRO på din fremtid, og som aksepterer deg for den du er den dag i dag.”
Kortet er fra Christina, en av mine søstre. En vakker blomst i den vakre blomsterbuketten som duftende omgir meg i livet mitt. Verdien i disse vennskapene er uvurderlig. De er søstre og brødre av hjertet mitt.
(Ja det er HUN Christina, selveste lowcarbqueen meglerfru1, og du bare mååå prøve en eller ti av de hippe coole oppskriftene hennes: http://m.meglerfru1.blogg.no/ )
Noen ganger knytter man bånd av kvalitetsilke som holder dønn. Du vet det i det du går hjem fra den første lille praten: det er noe ved denne personen som gjør at du kunne tenke deg en snarest mulig kaffeprat. Sånn var det for Cristina og meg for flere år siden, og jeg ble kjent med ei dame jeg bare digger. Makan til ærligere tøtte skal man lete lenge etter. Og kjedelig? Glem det ordet, i nærheten av Chris J går det ikke an å kjede seg.
Vi har fordypet oss i betroelser av en annen verden, og få kjenner meg så godt som Christina. Derfor står hun også som min pårørende. For hvis noe skulle skje meg, vil jeg at det er denne dama som skal ta viktige avgjørelser.
I dag kjørte hun meg til sykehuset, og midt oppi all frykten min skapte hun en bra stemning i bilen innover til Levanger. Ja, hva er egentlig støtte når du trenger det som mest? Jeg vet godt hva det er. For Christina var der for meg da jeg gråt hormonelle elver som gravid, og alle de andre gangene jeg virkelig trengte trygt nærvær. I går skjedde det igjen. En Christinavenn som stilte opp og tryllet med gode samtaler og gaver som ventet da jeg kom hjem.
Pappan til barna mine sa selvfølgelig ja til å ha lille Even hos seg fra i dag til i morgen. Han er så glad i gutta våre, og stiller alltid opp hvis Even bør være en ekstra dag der innimellom. Dessuten vet jeg at barna har det bra der.
Sykehuset sponset taxi hjem, og siden jeg var full av smertestillende skravlet jeg sjåførdama huden full, og spydde både på Levanger og i Stjørdal. Man blir flink til å rope “stoppjegmåkaaasteooopp” når man har hørt om prisen for å tømme seg i en taxi. Grøss. Stakkars den eldre damen som satt i baksetet. “Lykke til, Dalland.”sa hun.
Men men, litt oppkast tåler man. Livet er awesome anyway, og jeg fikk tilogmed gjort unna et par frilans skrivejobber da jeg kom hjem.
Barna mine, slike som Christina og skrivingen min, er det som gjør livet verdt å leve. Et nettverk omkring ungene mine og meg, som tar imot oss. Det handler om å tørre å ta imot vennskap og støtte. Men noen ting i livet har man ikke kontroll over. Ting kan skje som en bare ikke styrer selv, ja det er tilogmed mulig å havne i koma. Da er det viktig å ha tenkt grundig gjennom hvem helsepersonell kontakter som din pårørende.
Har du tenkt gjennom ditt valg av nærmeste pårørende i journalen din? For min del stod det mellom flere av mine venner, men siden Christina bor her i Stjørdal og kjenner meg så godt som mulig, var det henne jeg til slutt spurte. Hvis jeg noen gang skulle havne i en ulykke, og viktige beslutninger må tas, vil jeg føle meg sikker på den som styrer skuta mi her på bakkeplan.
Chris J that is!
