Åh fader, hva i helsike skjedde nå?

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Vi bare forflyttet oss fra barkrakken og over til en gjeng som på avstand ikke så ut som de fjortisene det nå ser ut til at de er. To av dem måler oss fra topp til tå, og han ene sier til den andre: “Javisst. De holder seg godt!” 

Feministen på skulderen min vræler ut inni meg, men jeg sier det ikke høyt. Tenker: “Isj, de objektiviserer meg! Snakker om meg som om jeg er ei rumpe og to pupper. Som “holder seg godt” …iik!” Rasshylet i meg snur seg i sørpa, og roper ut tanker om rasshøl, oppe i hodet mitt.

Hva skjer så? 

Jo vi forflytter oss raskt tilbake til barkrakkene våre, der det etterhvert ankommer noen menn. Tre mannfolk. Sørlendinger, hvorav han ene slentrer seg fra døra til baren med deeen rumpa, deeeet nydelige ansiktet, deeen tøffe hårfrisyren, og deeeee øynene. OhMyGod. Jeg mister haka mi og blir sittende og dra til meg blikket. Men jeg greier ikke. Pokker, for et perfect object han er. Jeg er i sjokk. Det er neeesten så jeg får trua på one night stands tilbake, og glir nesten av barkrakken. Skjerpe seg!

Tidligere på kvelden har vi damene sittet og snakket om hvordan vi rent undergrounded vet om enormt mange store og små størrelser her og der i denne lille byen, som vi har hørt andre damer fortelle om. Drittsekker, vi det? Nei, vi er damer, må vite. Det er visst andre regler for hukjønn sådan. Hvor tragisk er det ikke, når du synes størrelsen teller, og så er han råkjekk. Men du har hørt på børsen at han ikke er så …ja …så stor på det. Så du vurderer at det ikke er verdt det.

Før det har vi snakket om hvordan noen av oss flickorna synes arbeidsuniform på menn er mer sexy enn menn i dress. Jovisst blir mannfolkene om mulig enda mer objektivisert av oss damene, enn vi blir av menn. Det motsatte bringer frem feministkortet, og siden våre samtaler omhandlende menn pågår mer underground enn high sound, kan vi vifte med kortet anytime, og skvaldre i vei i undergrunnen. Om alt fra mannemager og manneansikt til mer private deler av det elegante hele. Hvis jeg var mann og hørte på dette fjaset våres, ville jeg ærlig talt fått prestasjonsangst. Sannheten er jo at mange av oss damene ble skuffet over fifty shades of grey, og at vi aldeles ikke vil kaste bort tiden på noe når vi egentlig ønsker mer spennende opplegg.

Javisst jovisst. Hvor uelegant er det ikke, når et rasshyl av ei dame klager på et rasshøl av en mann for at “han objektiviserer damene og vurderer henne etter utseendet”? Jeg er svar skyldig.

Vi kvinner er kvinner verst, hvorpå vi sitter og sikler, prater gossip om størrelser og vurderer øyne, hår, antrekk, vaskebrett, mage å ta i, fingersize og væremåter, hvorpå vi deler ut usynlige høyhoppepokaler som definitivt er både beryktede og gjeldende. Fingrene skal visst dessuten si oss mye om andre størrelser på mannekroppen, så der er vi observante.

Det er rett før det sprekker, I tell you that. Om en stund kommer vi ikke til å la være, men produsere blader mer tilpasset oss rasshyldamene som lengter etter helt andre forsider inne  på Narvesen og 7-11. Vakre menn, vaskebrett (but not too much), mannemager som roper “ta i meg”, noe for enhver smak, arbeidsuniformerte objekter og alt det andre vi sitter her i undergrunnen og prater om. Objektet mannen prydende på forsidene av bladene? Nei takk, fordi da avsløres vi. Ja takk, for det vil vi ha.

For vi damene, vi prater. Og vi vurderer. Vi snakker. Og vi vaier med feministkortet og likestillingsflagget, tvert en stakkars mann piper ut om utseendet vårt.  

Vi bør kanskje la likestilling handle om vesentlige ting som likelønn og herkseteknikker innen politikken. For akkurat hva angår objektivisering av kvinnekroppen, skulle man virkelig hørt oss damene dypt nede i underground low sound, hva angår objektivisering i 3Dform av herrekroppen.