I en rufsefreakete yinjang-jumper, nullzero sminke og bustete hår, er jeg på vei ut døren med toåringen min. Han skal i barnehagen. Jo altså, jeg hadde bukse på også. Så sier jeg til lille sjarmis:
-“Mamma putte på sæ herre capsen. Såh. No e hårkrisa gjemt”
Vi pusser litt barnetenner, snakker litt om Jens, aua, Karius og Baktus, og fyker ut av døra.
Jeg vet jeg ser ut som det motsatte av smashing, men hey, hva i alle dager gjør vel det? Det er det indre som teller, huh!
Vi ankommer barnehagen, og der stekes det fiskekaker på uteovnen. Idyll.
Jeg nusser minsten på kinnet, og sier: “Æ kjem å hente dæ etterpå vennen. Glad i dæ! Kos dæ!”
Da ser han på meg med forsiktig blikk, og sier: “Etter at du har pynta dæ, mamma. Hente mæ etter du har minka dæ.”
Så jeg lovte rett og slett å pynte meg litt før jeg henter ham i dag, whatever that means. Var det den manglende mascaraen? Minus kjole? Ballkjole? Eller var det hårsuperkrisa? Skal jeg klæsje på noe rosa? Lipstick? Vi får se. Jeg kan ikke svikte den stakkars kiden jaffal!
Du er altfor søøøøt for meg lille Even, og nå skal jeg ta meg en real joggetur, før jeg skal pynte meg for deg 😍😙😂
