Hva skjer når man rett og slett ikke greier å stå stille ute i det offentlige rom? Hva når musikken er så bra, at det er umulig å la være å danse?
Sorry til alle jeg kjenner som bor i Trondheim by, jeg hadde ikke tid til noe annet enn det jeg hadde på lista mi i dag. I was there. Som et løvblad i vinden føk jeg gjennom Trondheim by under sola i Trøndelag.
Det har seg nemlig slik, at min lille toåring og jeg har motsatt problem for tiden. Buksene til Even krymper, mens mine vokser for hver uke jeg lever på en lavkarbo-liknende kost. Mathias på 8 har mer enn nok klær, så her var det minsten og jeg det måtte shoppes litt for.
Ikke har jeg badevekt, og ikke ante jeg at jeg hadde gått ned fra størrelse 42 til 27 siden januar. Og det er jo en hyggelig bivirkning for ei på snart førti. Det jeg prøver på med dette kostholdet, er å unngå diabetes, og det tror jeg jaggu jeg greier. Jeg takker og bukker Christina Johansen og hennes blogg http://m.meglerfru1.blogg.no/ for at det er mulig å leve sunt og samtidig døtte i seg masse nam nam som hun har pønska ut. Oppskriftdronninga er en av mine nærmeste venninner, og vi har begge gjort store forandringer med kropp og sinn de siste årene.
På vei tibake var det tid for tog. Taylor Swift har kommet med et par sabla bra låter på klodens toppliste, har dere hørt det? Når så bra rytmer rocker ørene min, greier jeg ikke å stå stille. Sikkert til stor frustrasjon for alle de andre på perrong. Hvorfor i ALLE DAGER stå stille når man ikke klarer å stå stille? Nei, så jeg vugget, trippet, tappet og trampet takten. Men det var tydeligvis et problem for to eldre hattedamer med snurpemunner som stod ved siden av og sperret opp sine dannede øyne. Så jeg mooved a little tydeligere, da Sia’s nye super-refreng satte i ørene mine, og ga hattedamene et realt glis. (Sjekk chart global top 50 på spotify; både Taylor og Sia preger listen.)
Jeg rocket meg videre. På bussen i Stjørdal møtte jeg verdens kjekkeste, gladeste og mest utadvendte bussjåfør. Så vi begynte å prate. Selvfølgelig hadde han dame og ventet sitt 4. barn. Now aint. That. Just. Hrmf.
Nå er det sofaliv etter et hyggelig foreldremøte, fårikål og heimlaga brus med funlightsmak. Begge gutta ligger hos pappan sin i natt, og i morgen når jeg har hente lille toåringen i barnehagen, skal han få seg nye klær, tegneark og fargestifter til. Life rules bigtime, jeg blir ikke mer lykkelig enn dette. Ikke rart man danser fra morgen til kveld.
