Alenemamma. Ordet bærer et trist preg, og før trodde jeg også det måtte være forferdelig kjedelig å ha det sånn. Men det var før jeg ble alenemor selv. Vi har det rett og slett skikkelig koselig her sammen, barna og jeg. Akkurat nå er det bare Even og jeg som er hjemme, og vi storkoser oss med kos, fårikål, jordbær, bading og leker. Even er stolt fordi han har perlet sitt aller første armbånd i barnehagen i dag. Ikke til pappa. Ikke til mamma. Ikke til noen andre enn ham selv, så fornøyd ble han av mesterverker sitt.
Når jeg skal lage litt ekstra kos her hjemme hos oss, liker jeg å tenne masse lys omkring et godt måltid, la barna bade, og så lese ei god bok for dem. Eller vi kan se en tegnefilm sammen.
…og fasademessig; well that sounds great, ikke sant? Vel. Alle som har barn, vet at vi foreldre lærer så lenge vi lever. Det kan hende de ikke vil ha den middagen, for pokker. Samme hvor lenge den fårikålen har kokt. Det kan hende de bæsjer i det forbanna badevannet, etter å ha kjefta deg huden full fordi DU bar ned den nye frozensåpa. Det var det tydeligvis viktig at kiden skulle GJØRE SELV. Så det så. Og det kan tilogmed hende du glefser litt tilbake før du teller til …ti? Nei; tretti. Førti. Femti.
Ja. Sånn kan det gå. Nå er det heldigvis lenge siden mine har bæsja i badekaret, for det fant de fort ut at mamma ikke taklet. At. All. Men når det er sagt, er det lett å skjønne hva han mener når han sitter der i skumbadet sitt og sier:”Æ tissje do!” Og så ordner du alt tilrettelagt den lille toåringen rundt den doen. Too late, for så sier han:”Du skifte bjeie på battekare! Tissja her æ mamma, knis”
Den fancy fårikålmiddagen du ser på bildene her, var det bare jeg som spiste av. Koselig hadde vi det, men lille minstemann var enda mett av den maten han fikk da han kom hjem fra barnehagen i dag. Det vil med andre ord si at gutten har spist brødskive til middag i dag, siden jeg tenkte det ble for lang tid å fårikål-vente. Dårlig mammastrategi dønn. Fårikålen får kokes på formiddagen neste gang.
Slik er det nok i de fleste hjem; samme hvor mye kos man desperat prøver å lage. Det er bare at vi aleneforeldre slipper grown ups argue, sjalusi og enda mer snorking, fising og raping enn vi produserer selv.
Fredag er det tacokveld foran TVn med både 8åringen og 2åringen, og da bruker vi å ende opp med å spise sofaliggende. For hvert tacoskjell, og hver lefse vi spiser, siger vi sammen mer og mer, til vi ligger der og gaper med taco til alle kanter. Aaah. Vet ikke om jeg hadde liggi sånn og trøkt i meg gassmat foran en eventuell samboer. Nei djevlor ta, vi har det godt her i rekkehuset. Konklusjonen er at vi aleneforeldre er i stand til å skape mer latter i tillegg til kosen, fordi ingen voksne fluer vanker på våre vegger; og vi slipper oss mer løs. Tror denne alenemora iallefall.
Bjkb
