Tittei. Howdy. Hei. You choose. Howdy er litt cowboy. Tittei er more like sweet. Hei mangler hå. Eller sann. Ok, kom til saken lang forbi polene borti der: Jeg skjønner at jeg har blogget minimalt de siste ukene når en jeg ikke har hørt fra på månedsvis sender meg melding med hint om jeg fortsatt blogger like mye.
La meg fortelle. Det skjer så mye.
Når Even har sovnet om kveldene, har jeg fått litt dilla på å se “Det første mennesket” på NRK2. Tenk det!?? Det ALLER første mennesket! Her er jeg litt starstrucked:
Jeg har så mange prosjekter innen skriving nå, at jeg bobler over av bokstaver, komma og utropstegn. Jeg kan ikke fortelle mer enn det enda, annet enn at jeg har det kjempegøy.
Ellers skjer det også mye på privaten. Vel. Privaten og privaten. Jeg tror skolegutten min kaller rumpa privaten? Eller var det foran? Anyway; DER skjer det sølibatragisk lite. I hverdagen altså. For et år siden ba jeg denne kommunen gi meg et kurs innen veiledning av foreldre. Det heter PMTO. Egentlig falt jeg utenfor, da barna mine ikke har atferdsvansker, men så fikk de presset inn meg likevel. Nå får jeg lære mye innen barneoppdragelse jeg ikke kan fra før. Teknikker å benytte seg av, og bedring av samarbeidet med egne barn. Jeg er ivrig student, og har ikke ord for hvor heldig jeg føler meg, siden kunnskap jo gir trygghet.
Jeg føler meg som en kreativ mamma fra før, og her er fra tidligere i uken, da Even spiste middagen i vogna si fordi vi skulle på kino og se Biler 3. Han er godt i gang med dotreningen sin, og får mikke mus klistremerker og belønninger. Flinkis 🙂 Altså. Den middagen var ikke “belønning”. Poor kid. Kino var belønningen. Neste gang: is!
Nå skal jeg blogge meg bakover i tid. Som å lese hebraisk, bare at det gjelder tid.
SuperLaila og jeg dro ut på by’n forrige fredag, og jeg sprakk på hamburger og is. Lavkarbo er kult, men noen ganger må man ta seg en planlagt sprekk. Det var hyggelig så lenge det varte, og jeg som er avholds har det jo alltid gøy ute på byen. Men neste dag var det jeg og doskåla, og senga. Jeg ble rett og slett syk av sukker og gluten altså. Nåh. Hvor sjarmis er det?
Mandag bakte jeg denne lowcarb sjokoladekaka fra meglerfru1.blogg.no, og kosa meg med den resten av uken:
Men la oss ikke hoppe over søndag. Da var det opp og hopp, med baking av lavkarboboller og besøk av ei herlig dame jeg kjenner. Det neste på timeplanen var “sammentreff” på stranda med damegjengen. Vi var 4 av 10 damer som koste oss med kaffe og kaker under sola i dag, og vi satt der og pratet da barna mine endelig kom ruslende med pappan sin.
Når Even har sovnet om kveldene, har jeg fått litt dilla på å se “Det første mennesket” på…. åja jeg skrev om det. Vel. Det skader ikke å gjenta: her er jeg med noen av de aller første menneskene:
Sånn går no dagan, og kanskje e det sånn at æ burde skriv herre bloggen på trøndersk, sånn bærre sånn læll?
Neh. Jeg tror det er svært lite folk skjønner av oss trøndere fra før av, om ikke jeg skal begynne å tute løs på noe så hebraisk som trøndersk.
Anyway. I dag har jeg sørget for å jogge av meg ukestresset, for i morgen kommer Mathias; verdens cooleste 8åring. Jeg vurderer å lage hytte på lykketopploftet, og har allerede sett det for meg hvordan jeg skal ommøblere for å få det til, straks jeg har lurt minsten inn i barnehagen og forlatt ham der. Hytte på loftet! De kommer til å bli så GLAD! Men den største gleden er det nok mora som får, i det hun bygger den hytta!
…som hun egentlig ikke har tid til å bygge. For i morgen er det pån igjen med intervju, notering, skriving og enda mer research. Oh aint life just nice?