Å være den eneste som ikke kom seg inn i hytta i tide, holdt på å bli skjebnessvangert for en ung alenemor sent onsdag kveld forrige uke. En ungbjørn angrep henne og rev opp huden på armene hennes til blods, men hun greide å komme seg unna, og bort til sine venner i hytta de lånte. De skulle bare på blåbærtur.
Eller rettere sagt; jeg skulle bare sove litt etter å tenkt litt for mye på bjørnen som for tiden etterlater seg sauekadaver etter saueåtsel oppi Meråker, og så drømte jeg at jeg ble angrepet av en bjørn, selvfølgelig. Jeg er ei pingle når det kommer til visse dyr i skauen, og denne drømmen er ikke den første jeg har hatt om bjørner. Det var nesten så jeg kunne kjenne smerten i armene i drømmen.
Da Even og jeg skulle på blåbærtur sammen med søstra mi (hun foxy på bilder under) og lille Maria Louise tantekid, i dag, skal jeg ikke legge skjul på at jeg så meg litt ekstra rund der jeg stod med ræva til himmels og plukket blåbær i skauen. Elg, bjørn, ulv, whatever: stay away from this crazy lady!
Men det gikk bra denne gangen også. Sinte snuter hadde forlengst kjent stanken av mennesker, og ingen snøftende overraskelser ventet meg noen av gangene jeg reiste meg opp fra blåbærlyngen. Jo en. En frosk! Hils på Froggit:
Men frosker går greit altså. Det er verre med sånne tanter Siljer:
Neida. Sånne Siljer funker også helt supert. Even er skikkelig glad i tanta si, og vi er alle i det rette slektselementet når vi er ute i skauen.
Takk for en digg tur. Som Even bruker å si: “Vennane mine”. Får håpe jeg slipper bjørnedrøm i natt; det er så scary dreamy, det!
