Hey ho fra stranda i midtnorge, her kvinner ikke dekker seg til. Vi husker pupper, lår og barndommens spor i sanda, ja her er det godt å høre til når sola titter frem.
Nei, jeg har ikke operert så mye som en hudcelle, og magen bærer spor av svangerskap og keisersnitt. For å si det rett ut: I don’t give a damned or even as much as a thought about it. Jeg er som jeg er, hvilket er steike bra i forkant av noe uvant som jeg skal gjøre til uka.
Den hemmeligheten skal du få vite nå: jeg skal på date. En ganske blind en. Aner ikke hvordan han ser ut eller noe, men så har det heller ikke noe å si. Jeg er uansett ikke interessert. Likevel har jeg sagt ja til en date, sånn bare for moro, når jeg likevel har barnefri i ei hel uke. Men så layedback som jeg er, kommer jeg til å la mammakropp være mammakropp, slitt hår får være lazy hair og snart førti får være snart førti. For ikke å snakke om skravlekjerring, altfor høy latter og uvanlig hyperaktiv atferd: alt det skal få være i fred før jeg tryner inn i den daten, akkurat som jeg er.
Er det ikke deilig å bli gammel og klok? Er det ikke godt å bare la sommerkropp være det samme som vinterkropp, og gi blanke eff i linjer, striper og mammakroppfakter?
Hvem er vi her for å behage? Oss selv eller mørkhårede høye eventyrprinser på hvite hester? Jeg har gått sommeren i møte med blikket vendt utover. Jeg er her for å se, ikke for å bli sett. Og skulle noen være så uheldige å få øye på mammamagen min som ikke tåler gluten før den ser høygravid ut, ja så er det heldigvis min egen hemmelighet: that I don’t care 😂😁🤗
Funny date, here I come!
