Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Watch out! Her kommer prinsessa som ingen kan målbinde, rett mot den strømmen din. 

I’m all in, but not with you. Åttitallet spyttet meg rett inn i nittitallet, du vet; det silikonfrie, “what’s restylane?”, botoxløse nittitallet! Og her er jeg da, midt i 2017’s bloggverden. Før blogget de voksne i slekta torskene jeg fisket i Vesterålen. Nå blogger jeg selv. Jeg var tøff hvis jeg tok på fisken. Så jeg tok på fisken. Jeg likte tøffe klær. Så jeg kledde på meg tøffe klær. Og sminket meg. Det var det. Mer tid brukte jeg ikke på utseendet. Vi satt på svaberg. Ikke på silikon. Og gutta likte å kysse jenter, ikke torsker.

Nå er det helt andre regler som gjelder, og jeg nekter å joine. Never. I say never. Jeg er en tøffing; jeg er ikke redd for naturens gang. Ikke rynker heller. Jeg har alltid syntes bestemødre med langt hvitt hår og vakre linjer er nydelige. Smaken som baken og no waste of taste: I like it; the wise old lady’s face!

Jeg driter i silikonrumpa di. 

Jeg fnyser av nosejobs, jeg ser tilfeller av mislykkede operasjoner på TV. Det holder. 

Leppene dine minner mer om vesterålstorsken, enn om noe jeg ville kysset. Og så grisete var jeg aldri. At jeg kyssa den fisken.

Hvorfor all denne utseendefikseringen? Hvorfor er fokuset rettet mot det ytre på en måte som tar helt av in the name of catwoman?

Vårt utseende er til engangsbruk. Det skal enten råtne under jordoverflaten eller brennes til aske. Men jeg glemmer aldri hva min far sa: “Kor du trur det blir av alle tankan og følelsan, den dagen vi dør?” Det er vårt indre vi bør bruke tid på å pleie. Vi må smøre følelsene inn i velgjørende oljer og pleie tankene med foryngende kremer. Just ….do it. Vær glad i deg selv, be your best friend to the end. Svikt aldri deg selv, tankene og følelsene dine.

Det kan hende jeg kommer fra gamle dager i dine unge og nyopererte øyne, men det var som om det var i går. Vi var ikke fanget av nettet, men dataløse, mobilfrie og klar for framtida. Det var flyvende biler vi så for oss. Ikke den silikonræva di. Vi drømte om futuriske byer og aliens. Ikke torskelepper og plastikkansikter. Som unge jenter var det heller ikke slikt nonsense vi drømte om. Å være et objekt for menn var allerede da uaktuelt. Vi skulle til en tid langt der framme hvor vi jobbet med drømmene våre og snakket med romvesen fra fremmedland på farawayplanets.

Vi sådde vennskapsfrø og lot dem spire i fred og ro. Vi var glade i hverandres særpreg, og ville ikke se for oss vennene våre noe annerledes enn hva de var. 

Nå ser jeg deg, jente fra framtida vi lengtet så frem til. Du tyter ut foran, og du tyter ut bak. Fanget i internettet, med lepper i torskestil og ræva i unaturlig modus, svømmer du rundt i verdensakvariet der alle kan se deg. Fordi ei fremmed dame ved navn Kim hadde sånn ræv, ville du også fronte den baken. Så da måtte du også kjøpe deg ei.

Hva skjedde med å kjøpe deg ei skoledagbok fordi ei anna jente hadde den? Både billigere og smartere ved tanke på alderdommens forfallende dom. Vi grodde hår som Kelly og Brenda i Beverly Hills. Men det kunne ikke falle oss inn å kjøpe ræva til Brenda og leggene til Kelly. 

Allerede som 23åring tror du at du er rynkegammel. Du pøser på med botox, og det siste innen ansiktsbehandling. 

Hvordan du har råd? Jo, du blogger om det. Anbefaler det videre til småjentene våre på nettet, og får det gratis. Selger din integritet for noe så usansynlig som evig ungdom.

I virkeligheten består ungdomskilden av en rekke svært så motstående ytterpunkter hva angår fokus. Trening, avholdenhet (jepp, dropp den fylla, og den filleren i samme slengen), kosthold low carb, vann og ord. Ord til deg selv i speilet, uttalt i nåtid, hver eneste kveld = egenkjærlighet og selvrespekt. Er du interessert i å lære mer om disse magiske ordene, så finn Louise L Hay’s bøker og lær deg om affirmasjoner. Wayne Dyer har også skrevet et par slike fantastiske bøker.

Vær så snill og stopp denne galskapen, jente. Kast ikke bort et eneste sekund til på utsendefokusering. It’s a waste of time, og det er ikke for å være fine objekter for mannfolka at vi damer er her på jordkloden. Vi er her for å bruke hodet. Bidra til positiv vekst. Lære å elske oss selv. Det er en million grunner til at du er her, unge jente, foran alle de 20 operasjonene du tenker å gjennomføre. 

I mellomtiden lover jeg å oppdra mine to sønner til å forstå at kvinner er verdifulle, kloke, oppegående mennesker som de ikke får lov til å se på som bare objekter, men respektere på lik linje med menn. Ikke at du gjør det lett for meg, når du oppfører deg offentlig som om alt av betydning er splitter ny rumpe, torskelepper og stivnede botoxsmil. Men jeg skal gjøre mitt beste.

Og når det er sagt, gjelder dette kun eksponering av kirurgireklame foran ungdommene våre. Jeg respekterer at noen sliter med komplekser pgr av minimalt med bryster. Også alle andre komplekser, og der faktum at man gjør noe med det. Det er påvirkningskraften mot alle de tusenvis av uskyldige ungdommene gjennom internettreklame jeg er bekymret for. Derfor er det fint om man som operert blogger tier og ikke svarer på spørsmål omkring kirurgi, da dette bør være en privatsak. Man bør som blogger ta ansvar både for dette, og ansvar for å ikke påvirke ungdommens syn på nødvendighet av kostbare klesplagg og dyr makeup, i feil retning.