Jeg ser tomler som ruver. De kaller dem “likes” og uttaler dem”laiks”. “Jeg liker deg” “Liker det”. Verden har nesa si nedoverpekt mot små skjermer, mens det laikes for harde livet. Det er viktigere enn noensinne å presentere for flest mulig, mest mulig av det du liker. For ikke å snakke om hvor important det er å bli laika.
Slik begynte mitt andre innlegg her inne på forbipolene for to år siden. Nærmere bestemt 08.06.2015 klokken 22:12. Jeg startet å blogge dagen før, med et innlegg om at nå fikk det være nok plagsom skriving på facebook fra min side. Nå måtte det bli blogg! Hadde jeg bare visst hva som ventet meg; det har vært et eventyr uten like. Onsdag 7.juni 2017 fyller forbipolene 2 år, og det skal feires med en heidundranes parykkfest her på Lykketoppen om to uker. Det må også feires at jeg rakk å nå 1.plassen innen jeg fylte to år.
Men først: resten av innlegget fra begynnelsen av forbipolene:
Før var Laika en hund. Nå bør du være laika.
“Sett det der før” rapper onklP. Og han har helt rett. Jeg har sett den der tommelen før. Ut av et bilvindu for 20 år siden, da jeg var 15 år. I 1995. Bare at da het tommelen ” haik “.
Alle fremmede var potensielle haikere. Nå er de potensielle laikere.
H ble bytta ut med L, omtrent samtidig som grønne strikkede gensere, Kurt Cobain stripete grunge-jumpre, hjemmeklorede dongeribukser, Dr Martens sko, mr freese, discman og øyekontakt over et bål på stranda, ble bytta ut mot vesker til 17 000 kr, jakker til 10 000 kr, skadelig høye hæler, truseshorts og chatting på små skjermer. Rundt oss. Dette skjedde rundt oss.
Inni oss som var fjortiser før skjermenes inntog, bor fortsatt en femtenåring som aldri kommer til å bry seg om laiks og vesker til 17 000 kr. Vi ville dessuten blitt kalt sosseklomper såfall, back inn te 90s. For ja, vi manglet den forbanna kostbare veska. Likes også. Så hva førte det til, at vi manglet disse to elementene?
For 20 år siden husker jeg vi skrev i skoledagbøker til hverandre : “Gla i dæ”. Men vi stod ikke rundt hverandre og avga stemmer i form av tommeltotter for hvert bilde vi fikk framkalt, og hver setning vi sa. Nei du leser riktig altså: vi stod faktisk ikke rundt hverandre i ring, eller foran hverandre i rekker og avga slike tommelstemmer. Det er sant. Helt sant.
Jeg er der enda, en nittitallsfreak fra åttitallet, og det kunne ikke falle meg inn å bli trist over manglende tomler og laiks. Det tragiske rundt denne tommelen, er de som er rundt 15 år i dag, i 2015. Dem som mobbes, der foreldrene blir så fortvilet at de velger å flytte til et annet sted for at skatten sin skal få begynne på ny skole. Men Facebook kommer først, og viser altfor få laiks. Mobbesituasjonen eskalerer, når nye høyder, og den stakkars eleven får aldri startet på nytt slik man kunne før Internett inntok tronen.
…unge, usikre og tvungne til å bry seg om tomler. De som skulle sittet i ring rundt et bål på stranda med vennene sine, med gitar, marsmallows, nestekjærlighet i hjertet, og tommelen opp for det.
I stedet sitter de alene på et rom, uten den veska til 17 000 kr som de måtte ha for å bli laika nok, mens de kjenner brentlukta av det usynlige heksebålet på et sted kalt Facebook.
Jeg skulle så gjerne ha bidratt til å stoppe denne fæle trenden. Ville så gjerne vist dem hvor mye vi laika det å være originale før i tiden, da telefon var en klump med en runding med tall på, og følelsen av å være likt, var like ekte som solnedgangen nedi havet bak bålet med alle marsmallowsene putrende over. Skulle tatt seg ut dersom vi kastet bort den verdifulle sommeren med å ” laike eller la være å laike hverandre “.
Kjære fjortis, gå til speilet og si at du laiker deg selv og at du er god nok akkurat som du er. Jeg skal fortelle deg en hemmelighet. La oss si at du er en bil. Hvis hjernen er motoren, skal du bare sitte der? Eller skal du starte motoren og “DRIVE” like suverent som Rihanna synger?
Kjøre, eller sitte der.. For å starte hjernen må du bruke affirmasjoner. Setninger du skriver, sier høyt, tenker, sier til øynene dine i speilet.
Snakk i nåtid. Feks: “jeg liker og respekterer meg selv nå, akkurat som jeg er” “Jeg er nå veltrent, sprek og sunn” “Jeg er nå godt likt og har mange venner” …Jeg er NÅ…? Hva er du nå? Bestem det selv.
Ikke la noen som ikke kjenne deg ta over rattet ditt heller forresten, nå som du kjører deg selv dit du vil…
Kjære fjortis, la det være laikbart å leke nittitallet denne sommeren. Laike deg selv, og la det være godt nok. Ta med deg folk du laiker på en reise inn i fortidens virkelighet, klor dongeribuksene dine inn i et sabla bra batikkmønster, hent mamma og pappas nittitallsklær ned fra kottet, kle dere ut, men hverken haik eller laik, bare smiley, og ha en god nittitallisert sommer 🙂
…og når natta trer inn i morgendagen; start tidenes antimobb, sett i gang å laik. Laik der laiks mangler. Sett i gang å inkludere, og vær snillere enn noensinne med hverandre. Glem hva ting koster og hva det ikke koster. Gjør oss stolte, vi fra fortiden som bærer mer bagasje enn en tommel noensinne hadde kunnet bære 😉
Youth
I like you like the way you are!
I see you are a star,
but I wount show ya my thumb up,
cuz I’m holdin my coffee cup.
You don’t need my thump going crazy.
Maby I’m too lazy,
but you don’t need my thumb,
you need a 90’s summer.
Wasting time would be a bummer.
Drop that finger kid!
Do almost all the things we did
when we were young.
Put down that thumb, and sing a song!
Like it all, young one,
include’em like it’s done!
Du leser forbipolene.blogg.no
Facebook: https://www.facebook.com/forbipolene.blogg.no/
Snap: forbipolene
Instagram: forbipolena
