Man lærer underveis i livet, å la andre mennesker være i fred med sine valg. Det handler om å innse at man aldri kan fikse andre, men fokusere på å fikse på seg selv. Alle avgjørelser tas i enhver hjerne, av enhver hjerne, samme hvor mye man vil så gjerne ….hjelpe dem på vei, må man innse at man kun kan be til det man tror på, for så å la dem være i fred. Hvis de finner inspirasjon i deg, er det flott. Men det er noe ingen andre kan finne, enn dem selv. Hvis de bestemmer seg for å lære av deg, er det vakkert, men de må bestemme seg for dette selv. Du kan ikke bestemme det for dem.
Denne teksten handler om det. Man kan bli glad i folk, men da må man prøve å bli like glad i smerten i å se dem ta valgene som tynger bruen deres faretruende. Det er deres vei, og den krysset din vei. Der må du holde deg. Du kan ikke blande veiene. For man kan bare be en bønn, og sette seg ned i gresset med tårer i øynene. Det er den vonde sannheten. Man ser dem gå mot den stormete retningen, og håper de stopper opp og lytter til vinden før bruene ikke lenger tåler tyngden av bagasjen.
Bridge
I hope you reach your shore,
so you can heal your sore.
Your bridge, your bridge,
will it carry your baggage,
or will it break
of your heavy heart eak?
I hope you take the guidance
and every lucky chance.
I pray for you,
cuz that’s all I can do.
Your life is the hard way
but you need to listen.
Mine was too, walking my shoe,
But I made myself a joyride,
decided no more hide in my world wide.
Only you can hear the wind
that’s ment for you.
Only you can feel the power
of joy in natural rain shower.
And I could meet you there.
The wiew around.
The noisy sound.
It’s too much,
sound to touch.
Can you hear my silence?
Use your sence.
You’re so good damned smart,
just connect brain with heart.
I can only step a side
and watch your wrong ride.
It aint my business.
Aint my kiss.
But in your darkest nights of sorrow,
remember I will be there tomorrow.
It’s one choice,
one owner of the voice.
If the bridges are strong
I might sing you this song.
Tomorrow my prayers will guide
your sence of joy and pride.
Good luck on the road;
maybe I’ll see you behind your cloud.
Skrevet av Helene Dalland, forbipolene, 2017.