Way too happy. That’s so crappy.

 

Ja jeg vet. Overskriften skulle vært fengende. Den skulle vært så bra, at den hadde lurt deg til å trøkke deg inn for å lese. Men sannheten er at denne bloggen ble opprettet nettopp fordi jeg lettet konkluderte med at “ingen, iallefall svært få, kom til å lese skribleriene mine likevel”, derfor kunne jo sjenerte jeg trygt skrive i vei. “Blågge” ivei. Gå i ett med tapeten, og gjemme meg her. I cracked the code!

Så nå gjemmer jeg meg bak en dønn kjedelig overskrift.

For det bare klør litt. Skriveklør. 

 

Som vanlig er jeg omgitt av telys og røkelse. Utpå kvelden skal det tennes og rykes, men nå skinner sola, og dagene er sosiale as usual. Det er kanskje jeg som er sosial. Dagene bare er der.

Anyway; jeg er altfor lykkelig til å være interessant for dramatic people. Vil du høre hvor trasi du helst vil at jeg har det; now aint the time for that.

Jeg vet at jeg er en forbanna irriterende lykkeblomst. Way to happy, now aint that crappy? 

Vil du høre om alle tabbene jeg har gjort? Alt jeg har mista i gulvet i dag? Gjerne det, men jeg kommer til å le sammen ned deg. Kommer til å le mer enn deg.

 

Jeg er alt for lykkelig til å messe med bullshit. Vet det så godt. Ser det i øynene dine, at dette er for kjedelig for deg. Now aint that crappy?

Det er desverre stor fare for at du ville trukket på det stramme smilebåndet ditt bare av å gå inn i hjemmet mitt. Her flyter farger over i hverandre, tingene mine er til å le av – latterlig cheep, og det er uimotståelig koselig her. Derfor er det nok best at du holder deg unna; vi kan ikke ha noe av at du smiler?!

 

Jeg er forelska i barna mine, forelska i vennene mine, forelska i slekta mi, forelska i det rotete kjøkkenskapet i hjørnet, fordi jeg vet jeg kommer til å storkose meg til alt for høy musikk den dagen kicket tar meg og jeg rydder der. Jeg kommer til å juble latterlig høyt over alt jeg finner der som jeg har glemt at jeg har. Og du lurer på hvorfor jeg ikke er shoppingvennen din.

 

I want more. Vil ha mer av de glinsende øynene til venninna mi i det hun forteller nok en latterbombe. Vil danse på stranda klokka ett på natta neste barnefrihelg. Vil ha mer.

Jeg er så happy, og jeg vet det er crappy. Beklager virkelig for det, at jeg er sånn en forbanna irriterende lykkeblomst. Det verste er at det blir verre. For nå har jeg tiltrukket meg enda flere sånne irriterende lykkeblomster, fordi alle dramaqueensn i byen er allergiske mot meg og min allergi mot gossip blopp blopp. Jeg er omringet av energiske gründere og happytasser som gjerne forteller meg om ambisjoner, planer og suksess. Fordi de vet jeg vil høre om crappyhappy foran complainbrain. Og du vet like godt som meg hvordan slike irriterende gladblomster sprer seg når det ikke er ild i tørt gress, men frodige landskap og latter i sivet. 

 

På tide å hente minsten i barnehagen, mekke taco og få besøk av besøket. Ha en crappy, eller happy, maidag 😲🤐😊

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg