Vi kaller dem ikke “jentegutter” dersom menn har venninner, tisser sittende, lytter til Roxette eller har en rosa skjorte. Just saying. Just thinking.
Her forleden hadde jeg en interessant prat med min venninne Iben, som påpekte det faktum at dersom ei jente er litt maskulin av seg og har flere kompiser, er hun ei “guttejente”.
Det er som om vi må sette slike jenter i en bås preget av noe uvanlig, bare fordi de går godt overens med sine egne maskuline sider.
Det kunne ikke falle oss inn å kalle en mann “jentegutt” hvis han har mange venninner, liker å handle eller stelle seg ekstra på badet.
Jeg er vokst opp med kompiser i gata, og de er vokst opp med meg som venninne. Likevel var det jeg som ble kategorisert som “guttejente”, sådan, mens gutta jeg vokste opp med aldri har blitt kalt “jentegutter”.
Vi ser det generelt i samfunnet. Trekker oss ned som kvinner, og lar det være lite som skal til før vi påpeker at vi er litt utenfor den feminine formen. Vi sier ikke “Mannlig buss-sjåfør”, eller “Mannlig avdelingsleder”, men “kvinnelig statsminister” og “kvinnelig toppleder”. Som om det er uvanlig å være sjef, tøff og selvstendig som kvinne. Så uvanlig at vi må påpeke det med “kvinnelig bankdirektør” og “guttejente”. Hva med “bankdirektør” og “jente”? En helt vanlig, sterk leder, og ei helt vanlig, tøff jente.
(Teksten fortsetter under bildet)
For å snu det hele på hodet: nei du er ikke en slags guttejente- skapning bare fordi du kommer godt overens med menn på kompis kind of way. Du trenger ikke å titulere deg selv med noe mandig; det er like naturlig kvinnelig å være i kontakt med sine maskuline sider, som å digge roser og blonder.
I natt var jeg eneste dama på nars hos en slektning, og hadde det knallkoselig sammen ned trivelig folk. En gjeng med menn som totalt respekterte at jeg ikke drikker alkohol, og som ga meg følelsen av å forstå valget mitt om å være avholds. Det er nettopp da jeg har det gøy; når jeg er edru, og dette var ikke vanskelig for dem å forstå. Hipp hurra for mangfoldet!
Men jeg kunne altså aldri kalt dem “jentegutter”. De ville ikke likt det heller. Som om jeg skal være fan av å bli kalt “guttejente”? No way. Damer digger rock, hull i buksa, grønne capser, biler, snekring og lort under hard working nails, like mye som fargen rosa, sminke og fløyel.
By the way; jeg har slekt over alt her i byen og omegn, og vet dere hva? Mange av dem er superkjekke menn! Tenk å være så tjukke slekta uheldig da? Greit med sånne slektsstevner for å vite hvem man er i slekt med altså 🤐
In the ending reflection:
La oss snu det på hodet: VIL gutter bli kalt “jentegutter”? How to say: no way 😉 Da må vi vel slutte å kalle de stakkars jentene våre “jentegutter” også, men omfavne alle deres forskjeller.
