Hurra for NAV!

 

Jeg ser på de to representantene fra NAV. Det er to damer, og mens hun den ene skriver, snakker hun andre i telefonen. 

Jeg senker skuldrene oppgitt og sier: “Så slik er det altså å sitte i møte med grusomme NAV…”

Hun ene løfter blikket, og hun andre slutter å skrive. Ser på meg, hun også.

Vi smiler. Før vi gliser.

Så bryter vi ut i latter alle tre.

 

Oh the irony….

 

Dette er atter et innlegg om NAV. You know, THAT NAV; selveste forhatte NAV. Nok et innspill på internett om “Grusomme NAV”. Det er bare en forskjell: minus grusom og ikke skrevet av ei som har misnøye rettet mot NAV per dags dato. 

Jeg forstår det slik av NAV burde endre seg, i følge mange nordmenn. Dette er jeg enig i, dersom alle disse feiltakelsene vi kan lese om i media, stemmer. Og hvis NAV skal endres til det positive, må vi ta med oss alt det som funker fra før, ikke sant?

 

Mange med diagnose bipolar greier å føkke til økonomien sin en eller annen gang i livet. Det gjorde jeg også, og de siste 5 årene har jeg prøvd å fikse på denne ødelagte økonomien, så godt jeg kan. 

Jeg bor i en kommune som overrasker meg stadig vekk. Kvaliteter over instanser glimter til, mellom nye tilbud og positive holdninger. Ok, jeg skal innrømme at hu huldra jeg innimellom har møtt på NAV; ja dere vet, hu typiske snipa som for sitt bare liv ikke greier å være hyggelig, og forøvrig heller burde jobbet innen militæret eller noe; ikke akkurat er noen selvtillitsboost. Hun diskdama som bare måååå hakke på meg og prøve å håne og sjefe meg hit og dit, vet du. Men hun forsvinner i det faktum at slik er livet: fargerikt og forskjellig. “Ei granteill kainn itj mål sæ med ei bjørk!” Der det jobber grantrær som stikker, jobber det som regel også ei mild, nyansert og vakker bjørk.

 

Denne kommunen jeg bor i, tok kontakt med meg og min rufsete fortid for noen uker siden. De tilbydde meg to kontakter fra nav i et “prosjekt bolig”, hvilket betydde å få orden på den bipolare gjelda, slik at jeg en dag kan søke startlån og kjøpe eget. Og jeg sier ja til livet! Of course!

De var to damer på min egen alder. To saksbehandlere. Jeg opplevde da mitt spesielle, fordomspregede møte med NAV; jeg skravlet i vei, og de pratet og lyttet. Ja, jeg hadde virkelig minimale forventninger, og jeg hater papirarbeid, så jeg snakket om positive ting for å unngå den vanskelige fortiden som ødelegger for meg nå som jeg har vært frisk i 6 år. De var tålmodige og hørte på meg. Vant min tillit.

 

Jeg får litt tårer i øynene av det jeg nå skal fortelle. For plutselig en dag  hadde damene fra NAV begynt å lese denne bloggen. Og de de hadde å fortelle tok nesten pusten fra meg. Jeg fikk vite at de på NAV tar slik blogging på alvor, og at de ser på det som det yrket det er. De elsket måten jeg skriver på, og begynte å pushe meg og mitt selvbilde i riktig retning. De stilte ivrig og energisk spørsmål som hvorfor jeg ikke har giddi å reist på denne ræva mi og begynt å tjene penger på blogging. På skriving generelt. Ok, de brukte ikke ord som “reist på ræva”, men oversatt fra straight til freak, betyr det det samme. Bare med smil, latter og pågangsmot fra NAV’s side.

De smilte, pratet og kom med idéer.

Om ikke vi skulle bestille time hos et firma de visste om som driver med idémyldring og diverse freshe greier omkring gründeridéer.

Om ikke vi skulle hvafornoe?

Hvor ble det av det “grusomme nav” som samfunnet rundt meg flittig har preket om? Det skumle NAV. 

Og hva skjuler seg omkring noen av disse uttalelsene?

 

Selv har jeg ivrig kuttet utgifter som kunne veltet hverdagsøkonomien min. Jeg lever avholds, spiser ikke sukker, kjøper ikke godis og potetgull, spiser lavkarbo, handler billigmerker, trener gratis jogging og går mye heller enn å ta buss. I stedet for å pakke full en taxi, pakker jeg full en tom barnevogn og tar buss. Jeg er smart: bruker hue; og finner løsninger.

Det finnes shampoo til 8 kr, balsam til 11 kr og håndsåpe til 7 kr. Softstyle has it. 

 

Hvis argumentet er at man vil “kose seg”; så kan jeg skrive under på at jeg storkoser meg uten godis, potetgull og alkohol. Anyway; har man knapt med penger og ønsker søtt, kan man vel kjøpe en sukkerpose og lage seg knekk som før i tiden? Tror du de koset seg gamle dager? 

Og menneskekroppen; “koser” den seg på sukker og annen junk? Nope. Hva med hjernen? Nope. Et hav av sukkerbølger og gyngende blodstorm handler ikke om kos! Og nikotin? Jeg røyka i 12 år jeg. Helt til jeg lærte meg i Allen Carr’s bok alt om hvordan jeg f eks KUN var tilfredsstilt av nikotin MENS jeg røyka røyken. For hver røyk jeg stumpa, raste nikotinverdiene i kroppen DØNN. Det ville si at jeg måtte sutte på den forbanna pinnen kontinuerlig dersom denne avhengigheten min skulle gjøre sin nytte innen tilfredsstillelse. Til sammenlikning varer en heroinsmell i timesvis hos de som sliter med den type avhengighet. En sigarett varer kun en sigarett’s lengde. Dessuten fikk jeg lære at nikotinabstinenser er kribling i magen som minner om sult. Det var bare å ikke spise akkurat da, så slapp jeg å legge på meg. At denne kriblingen minte om sult var også svaret på at mange blir sure og oppfarende ved røykeslutt; for hvem er happy som sultne? Da jeg var klar over dette, slapp jeg å bli pottesur også. Så dra ut på landeveien med “poenget” om at kostbare utskeielser som nikotin og sukker handler om livsnyt. Det handler kun om avhengighet, og er du hekta på noe, er det legen din du skal spørre om hjelp, ikke NAV. Evt kan NAV betale legeregning og nødvendig støtte til å slutte med sukker, nikotin  …eller er det alkohol du mener er “nyt”? Hva som kom først av høna og egget kan søren meg være det samme: du VET hva som kom først av mennesket og alkohol. 

 

Hvis du kommer og ber om penger til mer av sukker, nikotin, alkohyler og svindyre dagligvarer hos mine to greie saksbehandlere på NAV, og du får beskjed om å skjerpe inn på alle disse unødige utskeielsene dine; forvandles de to da til forhatte monstertroll fra forbanna NAV?

Really? 

 

Jeg er på riktig sted i livet og med rett holdning for å kjøre i en diggbar retning sammen med NAV. Jeg har absolutt ingen unødige utgiftsposter, og jeg har selv tatt ansvar og skaffet meg positive ambisjoner i forhold til hva jeg ønsker ut av livet mitt.

Det nav som jeg møter for tiden, booster meg med ros og tillit. 

Det var deres forslag at jeg skulle søke om dekning av utgifter til PC, slik at jeg fremover lettere kan levere. Levere frilansreportasjer og blogginnlegg på et nytt nivå. Det er NAV som har sørget for av en rufsete freak fra åttitallet skal i møte med et spennende firma her på Stjørdal neste uke for å snakke bloggings. Og ikke bare det: dem JOINER MEG! Jeg hører dem sier: “Kjør på, Helene; come on!” “Er det dette du ønsker å gjøre, så gå for det!” Og jeg svarer: “…men jeg aner ikke hvordan..?” Da sier de: “La oss vise vei!”

Og vet du hva? Dersom søknad om pc blir avslått, så blir ikke jeg sinna av det. Det er helt ok. Jeg er ikke senter i dette universet, og må i utgangspunktet prøve å klare meg selv. Det “lille” jeg har, er mye for en mor i et uland. Skulle ønske jeg kunne dele med henne det jeg har. Kanskje jeg kan det om noen år. NAV ønsker meg opp og fram, og jeg er med dønn!

 

Vi Nordmenn er så flinke til å si fra om alt det trasige. Det som ikke fønker. Det sinte. Det triste. Det dramatiske. Og vel og bra er vel ytringsfriheten. Men hva med alle de som jobber her i staten vår som GJØR SÅ MYE MER ENN JOBBEN SIN? Skal vi ikke rope ut om det også? Fortelle det, slik at vi tar med oss videre inn i utviklingens forandring DET SOM FAKTISK FUNGERER? For NOE må være bra med det meste vel? NOE gjør at Norge tross alt tilbyr oss fred, rent vann og myke senger å sove i…

 

Start med takknemligheten. Styrk så troen på at rent vann IKKE er noen selvfølge. Så hvorfor tilføye brus og saft når du ikke har råd til det? Er ikke rent vann i springen BRA NOK? Jeg vet om mange steder i verden her der de hadde grått av glede over rent vann i springen. 

Og hvorfor ikke gå edru til sengs så du riktig kan nyte luksusen dyne, madrass og pute, når du uansett ikke har råd til den falske stimulien alkohol?

 

Jeg lever. Virkelig lever hver dag med glede i brystkassa mi. Og jeg koser meg. Koser meg med endorfiner når jeg jogger. Koser meg med spabad i mitt eget badekar. Nyter rent vann i springen og kjøper ikke dilldall. Er edru hele tiden, og slutta å røyke for over ti år siden. Pulverkaffen min er god i smak og koster 20 kr for en stor krukke. Hvem skal jeg imponere? Jeg vil uansett ikke ha besøk av tomhuer som kun er fornøyde hvis de får det dyreste av det dyre. Planeten moder jord rister på sitt dyrebare hode av slikt svada…

 

Jeg begynner her, og gå veien sammen med to herlige damer fra NAV. To gode hjerter som ønsker meg og barna mine alt godt. Som ser meg der jeg vil være. Som forstår at det å skrive means the wor(l)d to me. 

 

God damned, som jeg er positivt overraska! HURRA FOR NAV!!!

 

Du leser forbipolene.blogg.no

facebook/snap: forbipolene

instagram: forbipolena

6 kommentarer
    1. Hurra for litt gode ord også! Jeg har hatt negative erfaringer med NAV selv, men det siste møtet jeg hadde med dem for ikke så lenge siden, var utelukkende positivt. Jeg følte det som at jeg ble “heia på”, og at, som du skriver, bare ville ha meg opp og fram. De har lover å forholde seg til de og, så vi nordmenn kan faktisk ikke få i pose og sekk.
      Heier på deg jeg og 🙂

    2. Wow, for en selvinnsikt og for en positivitet 🙂 Jeg har også lagt årene med ikke å bli trodd bak meg og er blitt tatt på alvor og fått hjelp av nav. Det er bestandig sånn at det er det negative som selger. Husk at ukebladene også kjøper noveller og artikler. Lykke til 🙂

    3. fabelastisk: Ja ikke sant; jeg er altså så imponert. Av en helt annen grunn var jeg rett og slett på gråten da jeg ringte hun ene saksbehandleren i dag. Og gjett hva, hun fikk meg til å le etter 5 minutter, og så skuffet hun tid til et møte allerede i morgen. Jeg tar av meg capsen…

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg