Han kaver med føttene og kiler øreflippene sine. Det er kveld. Fantorangen har vinket god natt “vi sees i måårn, ha det bra min venn”. Minsten ligger i mammasenga, og jeg vet han koser seg når han digger ører. En liten stund får jeg holde Ole Brumm – bladet, og jeg leser om hvordan Tussi har stjelt honning av Brumm i søvne. “Nemmen KUA DA!” Ler Even, og så flirer vi som bare en toåring og hans henrykte mamma kan. “Haha, men pompen min daaa!” Sier jeg, og det er visst kjempemorsomt. At jeg kaller ham “pompen”. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Da han satt og spiste kveldsmat i kveld, gjorde han nettopp det. Han prompa. Så reiste han seg opp og titta ned på stolen, men han fant ingenting. Den var borte gitt. Han var seriøs; dette var et mysterium. 

Jeg ble løpt ned igjen i barnehagen i dag, da jeg henta han. “Mammaaaaaa” roper han, så gliser han, og så løper han rett mot meg. Hver dag. 

Min lille apekatt. Han greier å gjenta hvert eneste ord, så stor har n blitt. Og i morgen våkner jeg til en ny drømmemorgen. 

Han kommer til å stryke meg på armen. 

Han kommer til å ville ha klem.

Nede i stua kommer han til å strekke seg opp mot meg og si “memmeee”. For ordet mamma har mange varianter når det kommer fra en barnemunn.

Tenk at jeg får oppleve dette.

Å være mamma.

Jeg er så glad, at jeg smiler rundt meg selv.

Det koster å være mamma  Det er dyrt. Det krever bekymringer, selvransakelse og masse dårlig samvittighet. Og når barna har sovnet, kommer gjerne tankene. Hvorfor forstod jeg ikke med en gang at han mente yoghurt da han stod og sa lollort om og om igjen etter middagen? Hvorfor sa jeg nede fra stua “Nei, gå å legg deg!” Da jeg hørte små barneskritt. Det viste seg jo at han hadde bæsja i bleien sin, et par minutter etterpå. 

Og jeg er livredd for barna mine. Hva om noe skjer dem? Livet har blitt så skummelt, og jeg vil bare beskytte mine små i et trygt rede. Men det er et farlig sted å oppholde seg, denne kloden. Mitt rede vil aldri være 100 % trygt for krig og terror. 

Derfor velsigner jeg hver time jeg får gi dem kjærlighet og trygghet. Og jeg vet det ikke varer evig. Denne tida har en ende, og akkurat det kan jeg ikke tenke for mye på.

Jeg vil bare være mamma. Bare få lov til å være mamma for gutta mine, så er jeg fornøyd. 

Nå kryper han inntil meg i søvne og puster mot ryggen min. En to år gammel liten kropp; nybadet, mett og klar for livet. Jeg aner ikke hvor han skal, men jeg er glad hvis jeg bare får være med på ferden.