Kamera, alarm, forsvarsspray og ekte venner; er en fin kombinasjon. Og innimellom kan det være ekstra greit å reflektere over hva som er reelt, og hvem som er gufs fra steinalderen. Vi går snart inn i et nytt år. Og det skal være et år der vi ikke kaster bort tid på tull. Fjas. Svada. Derfor gjør jeg meg noen tanker her inne på forbipolene.blogg.no, og håper du vil lese dem. Jeg skal nemlig skrive om 3 ekte, tøffe menn som jeg beundrer, for å illustrere mine meninger omkring voldelig atferd.

Redsel er ikke respekt. Frykt handler ikke om beundring. Nei, det å fremkalle panikk hos andre mennesker, er hverken respektabelt eller beundringsverdig. 

Men enkelte mennesker mangler intelligensen det krever å ty til ord, framfor vold. Når de i tillegg skryter av det etterpå, topper det hele seg i et cirkus av umoden latterlighet. 

Jeg kjente en mann som var svakelig pgr av alkoholisme. Han er død nå, og jeg leste et dikt jeg skrev til ham, i begravelsen hans. Han var en klok mann, som plent nektet å slåss og den slags tull. Nei, han var derimot altfor smart til å ty til vold. Han kunne bli sint, men da brukte han velformulerte ord og kraft i stemmen sin for å få frem poenget sitt  Titt og ofte satt han der med et stort blåøye da jeg kom på besøk. Han nektet å si hvem som hadde slått ham. Holdt seg for god til å kritisere andre.

En gang for over 10 år siden klikket en ungspire i mitt hjem da vi hadde narspill. Han hadde sovna, jeg hadde sminka ham. Så hadde han våknet, sett seg i speilet blottet for humor og selvironi, og klikka. Han veltet stuebordet mitt og brølte til mine mannlige gjester at de bare måtte komme igjen! Han skulle slåss! De to mannfolka så på hverandre, rister på hodet, og så på ungfolen som stod der med nevene sine i knuter. Så sa de: “Åååh se som du har rota da gutt! Nå må vi rydde opp også, nei og nei altså. Slåss??? Nei herregud det gidder vi da ikke. Ro deg ned nå!”  mens de hentet kost og støvbrett og huffet seg hoderistende. Den unge sinnataggen fortsatte riddertrippende å mase med knyttnevene klare mens vi andre ryddet opp sølet på gulvet og satte bordet på plass. Til slutt gikk det opp for ham at ingen av oss ville, og at steinalderwannabe’en i ham framstod latterlig. Han begynte å gråte, og vi trøstet ham. Så sa han beklager, og jeg fikk forklart at jeg bare mente å tulle litt, før han ruslet hjem og fikk seg litt moderne søvn.

Ingen av mine venner er et latterlig sirkus av umoden og voldelig atferd. Jeg kan ikke ha kontakt med slike som lever i en barnslig slags sfære av uvitenhet og innbilt kraft. Dette fordi jeg rett og slett ikke finner slike mennesker interessante. Du vet, sånne som angriper deg når du er utmattet av både farrang og influensa, i ditt eget hjem selvfølgelig, der du er redd for at tingene dine skal ødelegges hvis du gjør selvforsvar; for så å skryte av det etterpå som om det er noe å være stolt over.

Javisst er det trist at det som regel er de frustrerte og voldelige sjelene som sliter i de sene nattetimer med angst og frykt. Men det kan man ikke gjøre noe med. En kan ikke hjelpe et vesen som lyver og skaper falske fasader, og som plager andre med nettopp det som plager dem selv. De må helbrede seg selv.

Men en kan takknemlig prise de smarte, oppegående og ekte vennene man har; sette opp kamera, installere alarm, skaffe seg forsvarsspray og holde seg lang unna enhver kranglefant. Lære seg selvforsvar og satse på at man ikke er nedbrutt av sykdom hvis man møter en flintstone i ei bakgate. 

Livet i Steinalderen handlet visstok mye om vold, angrep og forsvar. Jeg kan forstå at tålmodigheten tok slutt i det man uten ord forsøkte å forklare noe,æ viktig med peking og stønning, og dette med jakt og survival of the fittest. I steinalderen. Men strengt tatt er vi ikke der nå, selv om mange henger etter. Det skal ikke være nødvendig å innta en primitiv og ikke så rent lite komisk, voldelig holdning i år 2016/17. Vi har ord å bruke nå. Et annet språk enn kroppsspråk. 

Derfor synes jeg ikke det er så coolt med barnslige tåper som skryter av sine steinalderpregede angrep og primitive atferd. De ville ikke kommet langt med den slags oppførsel på et Universitet. De oppnår ingen doktorgrad, respekt eller rikdom ved å hente klubba si og Flintstonedrakten sin, og gønne på. Har hørt det der før, liksom, mygod; get a life. 

Et intellegent sinn er dessuten klar over karma. En smart hjerne vet at man kun trenger å gjøre selvforsvar, for så å komme seg unna flintstonefiguren med sinnavansker, fordi universet vil sørge for karmabalanse i ettertid. Mørke og vanskelige tider vil komme, for den som kaller seg troende, men som lyver og går til angrep som et steinaldervesen, uten å ha peiling på fakta. 

Imens kan du slappe av med alle dine tiltak. Et kamera vil feste alt på tape. En alarm vil holde dem på avstand. En forsvarsspray vil gi deg tid til å komme deg unna. Du har rett til å velge å være et moderne menneske som tar avstand fra vold, og heller velger lettvindte løsninger sånn just in case. Slike flintstones vil kalle det feighet at du bygger deg en sikker borg så du får leve ditt liv i fred i riktig tidsalder. Men det er fordi de wannabe steinalderfolk, og ikke har lært seg andre måter å kommunisere på når intelligensen tar slutt i hyperventilasjonens øyeblikk av hysteri og drama. 

Så vil karma og sannhet sørge for resten 😉