Barnet ditt liksom krymper, og blåflekkene rekker ikke å krympe før nye lyser mot deg. Eller kansje er det mer øynene som har sluttet å lyse når din lille elskede skatt ser på deg? Begge deler? Sakte men sikkert går det opp for deg: barnet ditt har vokst seg inn i rollen til et mobbeoffer. Nå gjelder det å gjøre en forskjell; spille en rolle. For det spiller en rolle; det utgjør hver eneste dag for både barnet ditt og resten av familien.

 

Du ønsker konkrete råd, ikke sant? Her, i dette innlegget skal både du som forelder og samfunnet ellers få gode, nyttige, konkrete råd. 

 

Jeg tok turen til en familie i Sør-Trøndelag som ønsker å være anonym, til barna’s beste. Derfor byr jeg dere på pseudonyme navn. Like sør for Trondheim får jeg komme inn i stua til Ida og Anders, og de tre barna deres Emma (13) , Emil (11) og Emilie (9). Vi skal snakke om perioden for flere år siden, da Emma fortsatt gikk på barneskolen og ble mobbet. Og hva de gjorde med det.

 

I tillegg tar mamma Ida og jeg en real Skype-prat med forfatter, blogger og vinner av “Året’s mammablogg” og “Året’s gullpenn”, Marte Frimand-Anda. Dette kommer jeg tilbake til i siste del av innlegget. Velkommen til et fortellende type innlegge, der jeg innimellom nominerer rådene som “råd 1:”, “råd 2:” osv. 

 

Det er et hjertelig hjem jeg kommer til. Trondheim har virkelig noen idylliske fire vegger på sørsiden av byen, og jeg føler meg velkommen der jeg sitter med en kaffekopp i hånda og penna i den andre. Jeg får møte ei jente på 13 som innimellom ikke greier å skjule tårene i øynene sine; det er fortsatt tøft å prate om den vonde tiden da hun gjemte seg overalt på skolen så mobberen ikke fant henne, ingen ville leke med henne, og hun kom hjem med blåflekker hver dag. Så tok mamma og pappa grep, og det glemmer hun aldri. For det funka. Det hjalp. Og det ble bedre.

 

-“Vi fikk klager på Emma fra læreren hennes.” forteller Ida. “Læreren kunne ringe og fortelle at jenta vår hadde vært umulig igjen, og gjemt seg bak gardiner og i et siderom i gymsalen. Jeg som mor spurte heller min datter om hvordan skoledagen hadde vært, enn å klage på henne, og fikk høre mer og mer om hvordan de andre barna plaget henne.”

 

Råd 1: Opprett et fortrolig foreldre-barn forhold, og snakk med barnet åpent om hverdagen. Fortell fra din egen dag, og spør etter barnets dag. Ikke gi deg, men vis interesse og bli så godt kjent med din lille venn som overhodet mulig. Slik får du muligheten til å få vite om mobbingen, hvilket jo er nødvendig for å kunne iverksette tiltak.

 

Råd 2: Snakk mye med barnet ditt om hva som er mobbing, hva som ikke er det, hva som er greit og hva som ikke er greit. 

 

Emma’s foreldre forteller om hvordan hele familien gradvis ble mer og mer sliten da de fant ut om mobbingen Emma måtte deale med. Emma turde ikke å sove, og ble fortvilt da foreldrene la seg og sov for kvelden, for da ble hun liggende videre alene om tankene. Hun ble redd, engstelig og utslitt. Dermed ble hun bare svakere og svakere, mens mobberene framstod sterkere og sterkere.

 

-“Vi bestemte oss for å prøve ut melatonin på henne. Pappan i huset reiste mye i jobben, og brukte melatonin, som jo er et naturlig tilskudd av et stoff vi har i hjernen fra før. Vi ga datteren vår litt melatonin, og det hjalp. Nå fikk hun den søvnen hun behøvde, og vi fikk melatonin på resept til henne straks. Emma begynte å bli sterkere bare den uken med god nattesøvn.”

 

Råd 3: Hvis barnet ditt blir mobbet, blir det mest sannsynlig liggende våken og bekymre seg mye om kveldene. Eller nettene kan være preget av dårlig nattesøvn og mareritt. Her ligger en stor fare for at barnet ditt kan bli stresset utslitt og bryte sammen. Et svakt barn mestrer ikke hverdagen så bra som et uthvilt, sterkt barn. Oppsøk legehjelp og fortell om problemet. Ikke gi deg før du blir tatt på alvor. Det finnes homøopater, psykologer, naturmiddellærde og andre kyndige innen området. Bare forsikre deg om at barnet ditt får noe som barn faktisk kan få. Søvn. Skaff barnet ditt hvile og søvn.

 

Ida og Anders forteller videre om hvordan de bestemte seg for å gi Emma, og hele resten av familien, en pause midt på svarteste vinteren. De kjempet mot lærere som ga blaffen i datteren deres og hennes problemer med mobbing, og de var preget av hele kampen. En utslitt familie reiste til syden, og brydde seg pent lite om hva rektor mente om dette. De visste at de hadde rett: alle i familiene behøvde hvile, ro, fred og ferie.

I syden begynner mor og datter å jogge noen turer, og foreldrene får tid til å prate. Løsningsorientert finner de fram til tiltak som de bestemmer seg for å sette i verk straks de kommer hjem. Blant annet bestemmer de seg for at TV’n skal slås av tidlig hver kveld fordi det blå skjermlyset motvirker melatoninproduksjon i hjernen, og for at leksene skal gjøres tidligere på ettermiddagen. Dessuten bestemte de seg for å benytte seg av matlevering i kasse på døren, for å forenkle hverdagen og få mer tid til hverandre.

 

Råd 4: Finn deres slags pauser, slik familien til Emma gjorde. Står det på økonomien, kan man jo reise til en lånt hytte. Ta fri fra hverdagen og vinn tid og krefter til å takle situasjonen og finne løsningen. Legg skole og jobb totalt bort, og senk skuldrene. Hvis dere ikke vil ta ut barn av skolen; benytt høstferier og vinterferier til å ta en real timeout sammen.

 

Råd 5: Uansett om du er aleneforelder eller har samboer, kan du som voksen tenke ut nye tiltak og løsninger. Skrive de ned, og sett i gang med den nye og mer styrkede hverdagen staks dere kommer hjem.

 

“Nå føler jeg at jeg skal banne i kirka..” sier Ida “Men jeg må nesten si det. Vi mener selvfølgelig at skolen er ansvarlig for sine tiltak, men når alt kommer til alt, må også hjemmet gjøre sitt for å styrke barnet sitt og lære det opp i den vanskelige situasjonen. Vi trakk Emma inn i ansvaret for løsningen, ikke for problemet. Vi sa til henne at det ikke var hennes feil, men at det var hennes problem. Vi måtte hjelpe henne til å løse problemet. Mange foreldre tenker at mobbeoffer får det bedre når situasjonen bedrer seg. Vi snudde alt på hodet og tenkte at situasjonen kom til å bedre seg når Emma fikk det bedre. Når hun ble styrket til å takle problemet sitt mobbing.”  Foreldrene gjorde alt for å styrke Emma. De la merke til at hun måtte oppdras og opplæres i situasjonen, og de kunne ikke bare se en side i situasjonen, men hele pakka. 

Emma ble sin egen verste fiende av hele mobbehverdagen. Med altfor lite søvn og hvile ble hun oppfarende og sint  Hun ble mistenksom og føk i lufta av lite. Slik kunne mobberene avslappet peke på hennes temperament som det store problemet, og Emma fikk skylden.

 

Men så fikk foreldrene altså se en jente som kviknet til av melatonin, moderat trening, tidligere lekser og mindre TVtitting, samt feriepauser og mange gode samtaler. Da var det på tide å oppfordre henne: “Emma! Vil de ikke ha deg med på fotballspilling på skolen? Treng deg på og bestem at du SKAL være med!” Og det gjorde hun. Hun presset seg inn i leken, sterkere enn noensinne.

 

Det hele endte med at Ida og Anders bestemte seg for at Emma skulle bytte skole i tillegg. Men før hun skiftet skolegård, hadde foreldrene altså iverksatt tiltak innen følgende områder:

-Søvn

-feriepause

-trening

-åpen kommunikasjon med lærerene

-TV-titting

-Lekser

-Ansvar for egen situasjon

 

Råd 6: Innse at det er når du som forelder påvirker situasjonen at barnet ditt får det bedre. Ja, skolen har sin del av ansvaret, men det har også hjemmet. Styrk barnet ditt på alle områder, og prat mye med det om alt det vonde. 

 

Råd 7: Trøst, men ikke stakkarsliggjør. Styrk og lær ungen din om power og hva power kan gjøre.

 

Råd 8: Kampsport og selvforsvar for barn er å anbefale. Dette for å lære seg beherskelse og kjenne på det å bli respektert, samt å beherske selvforsvar, ikke finne seg i å bli plaget, samt å lære seg å gripe inn hvis andre blir mobbet. Ikke for å lære seg å bli små slosskjemper, men for å bygge forsvar i seg selv.

 

Råd 9: Stol på deg selv. Det kan hende du som forelder bli upopulær i ukyndige lærere sine øyne, men stå på ditt. Det er du som skal lære lærerene om ditt barn, ikke de som skal lære de om dine unger. Skift skole om nødvendig. 

 

Råd 10: Aldri slå deg til ro med at vi ikke kan gjøre noe med mobbing. Finnes det bevis i form av dokumentasjon på at ingenting hjelper mot mobbing? Neivel da så, da er vi ikke ferdige.

 

Ida presiserer at man som familie aldri blir helt ferdig å deale med mobbing. En må regne med at det ligger der og ulmer. Mobbere snuser seg frem til svakheter hos offeret. Selv om mobbeofferet bygger seg opp både på hjemmebane og ellers i hverdagen, er det alltid fare for tilbakefall. Man må fortsette med det som funker, og ikke hvile på sine lauvbær. Eyes and other senses wide open.

 

Nå kommer vi til samfunnet. Ida og jeg tar en skypesamtale med forfatter og blogger Marte Frimand Anda. 

 

 

 

Let’s talk about hvordan dette samfunnet bare ikke har plass til forskjeller lenger. 

 

Marte og Ida har nemlig tenkt på det samme: Her i Norge tror foreldre at hvis alle er like, så blir ingen mobbet. Vi skal ha like bursdager, like ferier og for all del ikke snakke om ferier, siden noen kan føle seg utenfor.

 

Hvem skaper “utenfor”?  Barn eller voksne?

 

-“Bare det å gå hele barndommen og presse seg selv inn i en liten boks, når du aldri får være deg selv. Man tror at alle må være like, at det er det som er løsningen” Marte mener dette ikke hører hjemme noen steder. Man må jo få være det individet man er.

 

Ida svarer entusiastisk: “Helt enig  Alt skal være så likens. Her ligger nok flink pike – syndromet, med nye krav på videregående. Og dette tullet med å pakke alt inn i en komfortabel greie; hva med å ta vare på annerledesheten?”

 

Jeg spør Marte hva hun ville gjort dersom hun oppdaget at barna hennes ble mobbet. -“Vet ikke hva jeg hadde gjort jeg, men jeg hadde nok fått lyst til å filleriste mobberne!”

 

De to mødrene forteller om en verden som skaper en skolegård der jenter skal være sminkedukker allerede som 12åringer, og alle skal være likens. Alt som er ulikt gjemmes bort, og når de da ser at andre er annerledes, blir det lettere å erte andre. Det er en enkel strategi å trykke andre ned.

 

“Det var annerledes i Spania.” Forteller Marte, som bodde der med mannen sin og de to barna sine da det var bleietider. “Der begynner barna på skolen som 3åringer, med alle sine forskjeller trygt bevart i programmet gjennom hverdagen. Så ser de disse forskjellene mellom ungene tidlig, rundt 3.klasse. Da setter de dem i forskjellige retninger, der noen velger akademisk utdanning, noen kunst, andre kultur og enkelte full universitetsutdanning. Jeg så et intervju en gang, der to Nederlandske gutter fortalte om hvordan han ene skulle bli bilmekaniker, og han andre skulle utdannes høyt akademisk.”

Marte forteller videre om hvordan guttene lærte oss noe viktig med få ord:

“Intervjueren spurte bilmekanikergutten: “Men er det ikke litt dumt at kompisen din skal utdanne seg høyt, og du blir bilmekaniker?” Gutten kunne ikke skjønne hvorfor det skulle være dumt. For i landet der de bor, omfavner de forskjeller.”

 

Praten med Ida, Emma, Marte og Anders har lært meg mye, og gjort meg mange hakk klokere hva angår mobbing, både fra barnets, skolens, hjemmets og samfunnets ståsted. Det er ei hel pakke, og man må tenke i andre vinkler og nye retninger. 

 

Hva tror du skaper best mulig rammer rundt barnet ditt av en skolegård der alle har like klær, like bursdager, like ferier og like meninger, og en skolegård preget av mangfolk av herlige ulikheter?

 

Du har et ansvar, voksen!

 

Du har et ansvar for å brette opp ermene og skape dugnad i landet der barnet ditt, onkelbarnet ditt eller tantebarnet ditt skal vokse opp, en dugnad som handler om mangfold! Bestem deg for å ikke være med på denne forbanna likens-mølla! Nå er det nok, hva? Vi må ta deler åttitallet om igjen, og vise vei i en verden der alt er forskjellig uansett, og der det er ok å feire ulike bursdager og kle seg forskjellig. Der det er like morsomt å reise til syden om sommeren som å leke i fjæra og bade under Nordisk sol! Vi har ingen rett til å bestemme at barna skal synes det ene er bedre enn det andre.

 

La barna være i fred med alle sine herlige forskjeller, for slik vi holder på å likensgjøre alt akkurat nå, skaper bare mer mobbing.

 

Jeg anbefaler Marte’s bok “Føkk Lykke”, som er proppfull av nyttige kapitler og geniale tenkemåter. Årets julegave til foreldre som har alt unntatt god samvittighet. Kjøp den her: https://notabene.no/f%C3%B8kk-lykke

følg henne på facebook her: https://www.facebook.com/Casakaosnet/

 

Du leser forbipolene.blogg.no

Les også:

Lille Johnnis ble mobbet til døde: http://m.forbipolene.blogg.no/1456400700_25022016.html

 

Den åpne kista: en sann historie om mobbing: http://m.forbipolene.blogg.no/1452265971_08012016.html

 

Stina på bussen: http://m.forbipolene.blogg.no/1478877992_jente_ble_mobbet_p_bu.html

 

Følg meg på facebook: https://www.facebook.com/forbipolene.blogg.no/

 

Snap: forbipolene