Hvordan er det å vokse opp med en mamma som riktignok er frisk, men jo har den kroniske diagnosen bipolar 1? Et barnslig sinn med flere ideér enn stjerner på himmelen, og et følelsesspekter uten kart og kompass…
Gjesteblogg: “mama from space” av Bobbo 7 år:
Det er lørdag, og mamma har ryddekick i roteboksene nede i kjelleren. Det skal bli større plass å leke på der nede nemlig, og vi skal få oss hytte under trappa. Mamma har noen idéer om hvordan det skal gå til, men vi skjønner ikke bæra, så vi hopper rundt og jubler over å finne alle lekene vi ikke har sett på evigheter. Alt ligger utover gangen, under trappa, gjesterommet, badet og mitt sitt rom. Stier går mellom leker, bokser; og mamma kaster, sorterer og tar vare på. Jeg får omgjort rommet mitt og det er bare jippi. Jeg sier til mamma at nå må hun jaggu tenke på seg selv også, og hun forteller at hun gjør jo det. Når vi har det bra så har hun det bra. Hun spør min søte plagsomme lillebror: “Vil du bade?” Han sier: “Nei!”, og hun mumler at det er greit, at vi kan bade etterpå.
Han driver å kaller meg Bobbo, han lillebror. Bobbi og Tias. Jeg er en kjær bror med mange navn.
Plutselig, på en to tre, etter at mamma suser hit og dit, er hele kjelleren ryddig og fin. Da får mamma vaskeanfall: “Nå skal dere bade gutter. Se her Mathias, Even har bæsja i bleien, han kommer ikke til å bæsje i badekaret, så du kan trygt bade sammen med ham.” Mamma overbeviser meg om at sånne små guttetasser bare bæsjer en gang om dagen. Jeg får det ikke til å stemme. Men jaja, vi kan jo bade sammen.
Her om dagen viste mamma meg et sånnt morsomt youtubeklipp som viste ei rar dame som vasket kjøkkenhyllene sine på en helt crazy måte. Vi lo og lo og tøyset om den dama. Det var gøy å se på. Dama kastet bøtter med vann oppi hyllene og over alt haha.
Plutselig, da vi satt i badekaret, var mamma vips ferdig med å vaske både rommet mitt, gjesterommet og gangen. Nå skulle hun vaske badet. Hun bablet i vei om den kjøkkenvaskedama på youtube: “Hey Mathias, nå er jeg hu derre kjøkkenvaskedama på youtube, sjekk nå, jeg skal bare bære ut litt forskjellig fra badet her!”
Så satte hun i gang med å være helt crazy. Lillebror og jeg lo, og mamma sølte badesåpa mi utover gulvet. Med vilje, faktisk. Med vilje! Så tok hun dusjen og dusja gulvet litt her og der mens hun gjorde seg til helt rar.
“Mamma du er helt kreisi!” Sa jeg
“Jepp det stemmer, jeg har papir på det.” Sa mamma. Hun har altså lagt noe papir oppå alt det crazye ….enda mer crazy, spør du meg.
Hun vasket badegulvet nesten som Pippi Langstrømpe, og etter hun hadde tørket over ville jeg også helle utover såpe og dusje gulvet. Men tenk, det fikk jeg ikke. Men jeg fikk et løfte om at jeg får lov å prøve å vakse badegulvet helt crazy en anna dag. Gleder meg helt villt! Jeg skal ta helt av! Ja vasking er gøy!
Mamma og jeg lurte lillebror med at jeg også la meg. Men da han hadde sovna for kvelden, hadde vi en helt annen plan, med tacorester, gelé, vaniljesaus og legofilm. Men. Mens mamma lå i senga og ventet på at bruttern skulle sovne, hadde hun sett på facebook at hun bloggeren Casakaos og familien hennes var på Melodi grand prix junior og greier. Så da vi kom ned på stua sa hun sånn: “Jo men duuu, skal vi ikke se melodi grand prix junior daaa? Jooo daa pliiiis..”
Så prøvde hun å forklare meg at det er barn som synger. Som om jeg ikke visste det. Kjedelig. Jeg fikk selvfølgelig viljen min. Ofcourse. Mamman min får så dårlig samvittighet og er altfor snill, så jeg bare later som om jeg, litt trist og liksom “gir meg”. Så er legofilm eller hva det skulle være, i boks.
Mamma og jeg driver og finner noe annet å si enn bannord. For jeg lærer så mye rart i friminuttene på skolen. Jeg så på mamma i går kveld og sa: “Mamma. Hør nå: faen i helvette! Haha!” Jeg tror mamma fikk sjokk eller noe, for hun la hodet bakover og lo som en slags hes magica fra tryll (som vi forresten leste om i siste Donald, men der var bare mamma som likte den historien. Jeg ville ikke høre og se mer etter brodern sovna, da ble mamma litt sånn skuffa haha.) Så måtte jeg lære meg å heller si: Far’n min, helloween og svarte fargeblyanter.
I dag rakk ikke lillebror og jeg å gå ned trappa fra loftsoverommet før vi hørte lyder fra kjøkkenet. Det dufta kakao og mamma laget krem. Vi var ikke sultne enda, men vi drakk kakao og krem og så tegnefilmer. Lillebror sølte kald kakao med krem utover hele seg, og mamma sa: “Daakar, huffda, søla du?” Litt sånn motsatt, er det ikke? Skal hun ikke si til oss når vi søler eller knuse noe: “Fyyy deg!” Eller noe? Men nei, mamma hun trøster oss og sier: “Du slekter på meg du gutten min”.
Da vi sovna i går kveld hadde dessuten mamma lekt seg med dukkehuset fordi hun fant andre etage i huset da hun ryddet kjelleren. Lillebror og jeg fant et fullt bebodd dukkehus med masse dyr og små vesen i stua i mårest. Tror mamma hadde det gøy i går.
Når lillebror sovna dupp (han hadde ikke valg. Mamma er bestemt og gir seg ikke) var det tid for bare oss to. Da bruker vi å finne på noe gøy. Nå skulle crazymamma lage hytte under kjellertrappa. Man kan si mye rart om den snedige dama, men hun holder alltid det hun lover, og hun husker alltid hva vi ønsker oss.
Hun hadde svære pledd som hun skulle spikre og skru fast under trappetrinnene. Dette for å “fange opp rusk og rask fra tåfisen oppi trappa.” Det skulle bli et slags tak over hytta mi. Hva er det man kaller det? Jo, hippie. Mamma hadde bare hippiepledd, så det ble ei slags hippiehytte. Kremt. Mamma ble litt småsur da hun gikk tom for spiker, rota bort hammeren og måtte bruke en stein for å få inn skruene så hun kunne skru dem på plass. Med madrass og matter ble nesten hytta mi som et ekstra soverom. Mamma er slettes ingen snekredame, og alt blir virvar når hun setter i gang, men jeg likte den hytta. Den er bra nok.
Men jeg tror mamma er en rarere skrue enn andre mødre. For da det eneste som stod igjen og var i veien under trappa der vi skulle lage hytte, var en stor pappeske med julepynt, siden hun snart ikke hadde plass å gjøre av den (det tøt esker og tingetang ut av kottet, og skapene var stappa), fikk hun en idé: “Skal vi PYNTE TIL JUL MATHIAS? Det ER jo snart jul likevel. Bare litt under to måneder til!” For da ville liksom den eska forsvinne så mamma slapp å finnerydde plass til den. Jeg jublet og hoppet og ropte: “Jaaa mamma, vi er litt kreisi, og så pynter vi til jul!”
Så hysjet mamma på meg fordi lille trille bror lå og sov, før hun satte i gang å banke på skruer med en hvit stein som hun en gang i tiden spraylakkerte lilla av en eller annen grunn. For i mamma’s hode bråker det ikke med “snekring” i forhold til min lyse lille stemme. Jeg kom med en limpistol uten at mamma skjønte bæra, så hun ble litt sinna fordi jeg gikk rundt med en oppladet limpistol. Jeg forklarte at jeg tenkte hun kunne lime teppene under trappa så hun slapp å drive å hamre med stein og skru skruer.
Så sa hun sorry, så lo vi litt, og hun ba meg løpe opp og hente en mandarin. Hun snakket om noe som heter “blodsukker”. Blod med sukker på eller noe. Æsj. Men hun spiste mandarinen og ble til ei glad sol igjen med en gang.
Hilse Bobbo Tias
