Når du skal på Halloween-party, da kan det være en idé å kle seg ut, ikke sant? Jo. Det er et poeng i dette med å integrere seg, samme om du skal på karneval, halloweenfest eller flytter til et annet land.
Men hva om du er så gammal at du simpelthen ikke har fått med deg at det er Halloweenparty på utestedet dit du skal?
Det er ikke ofte man går ut liksom, etter småbarnslivet tredte inn i livet med helt andre gleder enn fulle ungdommer mikset med uanstendige middelaldrende på høye heler i sorte natta.
Nå skulle vi ut, faktisk. Ut og rocke dansegulvet og wannabe unge, mens barna var på pappahelg. Som om det er mulig å wannabe ung i det man nærmer seg førti. Men man kan alltids prøve, hva?
Hvor utdatert ser man ikke ut, når alle andre har kledd seg ut som engler, djevler, klovner, demoner og legomenn? For de har skjønt det, de. Det stod omtrent skrevet i panna deres: Vi er unge nok til å fatte at dette er et modern halloween fucking party! Mens vi eldre, vet nesten ikke hva “fucking” betyr lenger. Og det stod nok skrevet både her og der på oss. Og “party”? Whassthat? Hallo vin, nå ble vi fin, men “hællåuin”? Takke meg til julebukk, trengte bare juletrefest så var vi fornøyde.
Ikke for det. Det var ikke candy i skuffene mandagen etter heller. Den skumle datoen trettiførste banket snart på døren. Hysterisk muffinsbaking endte i katastrofalt forsøk på å snike inn glutenfritt Lailamel i stedet for vanlig, deilig mel. Pappmuffins, versegod kidz. Jeg hater ikke halloween. Ikke som jeg vet i bevisstheten iallefall. En skap-halloween-heiter, well I’m sure that’s me!
