Hun er ikke akkurat søt som sukker, der hun bumper gjennom butikken som en klumsete klæbb med en sånn derre blå handlerullekurv på slep etter seg. Det er liksom den tida i måneden da en kvinne blir ekstra surrete. Jernmangel kan man ikke akkurat kalle det, men, wellawell… noe er det.. …som gjør at…
….en kvinne utvikler merkverdige markeringsbehov.
Dette innlegget inneholder produktplasseringer, men er ikke sponset og aldri ment som reklame.
Ja, for hun der klæbbedama, det er visst meg det.
De stanser meg etter flere slalåmrunder rundt omkring i butikken og begynner å rote rundt i kurva mi. To ivrige butikkansatte, en ung dame og en like ung mann.
Hva i alle dager, tenker jeg. -“Kremt, hva er det?” sier jeg.
-“Har du hull i denne?” Sier dama og holder opp sukkerposen som snart skal bli min. “Hahaha” ler den unge mannen.
Jeg ser meg tilbake og de viser meg mine tydelige sukkerstriper gjennom butikken, der hvem som helst kan tråkke i mine spor if they like to. Hell like yeah, it’s all over the god damned place!
En ungdom går og snappefilmer stripa mi, og folk ler. Men det som kanskje er flauest er at ingen ler høyere enn meg. Som en annen Koth, eller som hun med alle badedyrene i Charterfeber. Bare at denne dama her legger altså igjen spor etter seg så du kan finne henne. Ikke vakre hvite stener, som Hans og Grethe. Men sukker, for å være sikker.
Hva det blir neste gang? Vel jeg tenkte more like Oboy. Kanskje ris? Eller en flytende stripe. En stor kartong melk med et ørlite hull i vil gjøre susen.
Poor some sugar on me anyway.
Sugar og jeg måtte skilles, og da var den nesten tømt. Delt med folket i butikken. Alle skal få, alle skal få.
Og jeg ble venn med denne nye:
Til skrekk og advarsel: det er DENNE dama som er klumsete verre enn klæbben sjøl. Og til informasjon er hun ikke gravid heller, det bare ser sånn ut etter en real gluten-sprekk:
Hehe Hans og Grete all over again! Synes du ser flott ut, jeg. Heia Gluten!
Sverre: Hoho hellyeah, Hansegrething all over the store. Takk