“Mamma. Du er hyper!”


 

….and it goes like this: 

Det var på fredag. Denne fredagen. Lykkehormoner danset zumba inni meg, for om en time skulle mine goklompalomper komme på hjem. Begge to, hele helga, både 7åringen og 1åringen. 

I tillegg skulle min søster og hennes to barn på 1 og 13 år sove over, så jeg drev og vasket gulv og skiftet på sengeklærne nede på gjesterommet, mens jeg nynnet på en eller annen 90tallslåt. Søstra mi var i gang med tacoen oppe på kjøkkenet. Vi roptekommuniserte innimellom. Funka ikke helt men. Vi er søstre, så vi har telepati også. Tror vi selv da. 

Det er ei skummel verandadør nede på gjesterommet. Skummel, fordi det går en halvmeter rett ned utenfor. Noen glemte trappa der nede da de bygde dette huset. Jeg hørte noen barn gå på midtitrappa mellom husene, som halve byggefeltet benytter seg av, så jeg stakk hodet ut. Jeg er vel ikke stort bedre enn naboene til Morten Ramm har beskrevet ham som. Nysgjerrig, pratsom og aaaltfor utadvendt. 

-“Heisann, heter gammel bor hen dere da?”

Neida. Det var nesten sånn. Men sannheten var at det var sånn her:

-“Heisann. Stygt her ja? Dem kommer og fikser gjerdet her snart haha. Er dere naboer? Gamle dere a? Å, er dere 8 år og går i 3.klasse? Her bor en gutt annenhver helg som er 7 år. Han kommer snart. Vil dere komme en tur i morgen? Ja? Suupert, han kjenner ikke mange her.”

Og så glemte jeg hele greia da. Etter å ha styla gjesterommet til et hotellrom, (Jeg grŕreier ikke å stoppe dekoreringen når jeg først har et sykt kreativt anfall! Opp og ned trappene etter flere plastikkblomster, pyntedingser og duker, hit og dit for å lage balanse og harmoni, pust.. PUUUST!), tatt imot barna med altfor mange koser og susser, spist taco og nytet kvelden med mine kjære.

Fredag ble lørdag, og lørdag ble søndag. Jeg ble vekket av gogutta mine, aaaltfor tidlig. Men å spise frokosten foran TV’n en søndag grytidlig morgen mens mamma hviler på den samme sofaen, er noe av det beste de vet. Jeg satte både kaffe og redbull på hylla ved siden av, og la meg til. Etter en stund drakk jeg av både kaffen og redbullen, for så å duppe av litt. 

Hvis jeg drikker koffein, og i tillegg glemmer morgen-lithium (noe som skjer sjeldent, men som skjedde i dag!) …får jeg adhd. Ikke for det. Mange mener jeg HAR adhd i tillegg til bipolar. Anyway, jeg blir litt for spretten, altfor pratsom, og meget virrevapp av denne kombinasjonen.

I det jeg halvdupper på sofaen, ringer det på døra. Guttene mine gikk i pysjen, og jeg hadde hår til alle kanter og usmakelige inneklær..  Jeg tenkte det var søs og barna, for etter klokken 12 hadde vi planer med nabodama her og noen flere. Siden det regnet hadde jeg fått med meg på felleschatten vår at vi droppet den spreke søndagsgåturen ut i naturen. Vi stemte for middagen Diva skulle lage, og søs sine vafler. 

…men klokka var langtfra 12 enda…

Vips! Der stod guttene på 8 år fra 3.klasse på trappa her og studerte verdens rareste mamma med allekanter-hår. 

“Mathias. Mamma har invitert noen venner til deg.”

Stakkars Mathias. Selv om han sa senere på dagen at det var supert med nye venner, ble nok dette litt av det utfordende slaget for en sjenert gutt som ham. De ruslet ned på rommet hans, og det var stille der nede. Jeg spratt hit og dit her oppe, og ble til en nervøs mamma. Var det bra nok her? Kom de til å like seg på rommet hans? Kunne gogutten min få seg noen venner å leke med her i byen også nå? 

Koffeinet begynte å fungere, og jeg satte på musikk. Begynte dagen her oppe i stua sammen med Even. Løp ned et par turer for å prate med Mathias og de nye guttene, men det ble bare svada! Tulleprat! Herregud, heldigvis har jeg skamvett og selvinnsikt nok til å bukke og neie meg ut av den barneromsdøra og huke meg til h… opp den trappa!

Mathias kom opp i stua en tur. Selvfølgelig gjaldt det Pokemon. Jeg kan ingenting om pokemon, dem figurene kan bare “go” for min del. 

Jeg sa: “Jeg skal komme ned med en epostadresse etterpå. Men du Mathias. Hva om vi inviterer disse to gutta på barneparty her om to uker, sammen med noen av vennene dine fra Hommelvika? Du vet, mamma hakke peiling på hva dere vil leke med og sånn, men du kan jo finne ut av det, ja for jeg er jo litt treg sånn, men…”

Sønnen min avbrøt meg: “Mamma. Du er hyper.” 

Det er da en bipolar mamma vet det er på tide å sjekke om morgenmedisinen er inntatt, og senke koffeininntaket. 

Det er da en surrete mor må innrømme at, ja, gutten min, du har rett. Mamma er hyper.

Men var a ikke hyper, alfor utadvendt, skravlete og virrete som fy, hadde han nok heller ikke fått besøk av to sånne trivelige, snille gutter, heller. 

Og de gutta kommer tilbake. Jeg kan ikke ha skremt dem bort.

Såh.

Etterpå var det full fart her oppe. Latino goes Norway goes kids goes parents: Middag inne hos Nabodiva fra Cuba, med pappan til minsten hennes, venninna hennes fra SørAmerika, mannen og barna hennes, søstra mi og barna, og meg med gutta mine. Innviklet? Whatever, vi var en flerkulturell hurragjeng som danset med barna våre og spiste god mat.

Ungene var i topphumør da pappa kom inn for en kaffe da han hentet Mathias i ettermiddag. 

Og så lenge barna er glade og fornøyde, gjør det ingenting om mamma er litt hyper og pappa er litt glemsk. Jeg kunne hatt et Pippi-hus. Eller vi kunne bodd i hvert vårt hobbit-hus. Ja vi er litt rare, og foruten det, ville vi kjedet vettene av oss, og det ville ikke finnes noe som heter “Lykketoppen”!

Så ja, gutten min. Mamma er innimellom veldig hyper. Så hyper at hun snubler i sine egne ord, søler chiafrø på gulvet, må vaske opp dem mens besøket strømmer inn ytterdøra, og løper opp og ned i trappene som om hun har fanden selv i helene. Og du, du får deg mang en god latter. Men jeg vet du er glad i meg akkurat som jeg er. Lillebror elsker å danse med hypermamman sin, og du vil helst at jeg skal være som jeg er.

#psykiskhelse  #bipolarmamma #bipolar

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg