Du lister deg stille inn på badet. Kan ikke låse. Har holdt deg lenge nå. Det har blitt en vane, og tilnærmet lite plagsomt, dette med å fortrenge sine behov. Så prøver du så godt du kan å gå på do. Det ser ut til å gå bra. Krabbaten ser ut til å være opptatt med lekene du satte fram. Og musikken. Og smokken. Og bøkene. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Men han har lært seg å gå nå, og kommer seg fortere frem.

Damtidam, boo, der står han plutselig. Som et barn i en grøsserfilm. The orphan eller noe. Vips. Ut av intet. Akkurat nå som du endelig skulle få ut møkka. Han tar tak i mammaknærne, og du husker at det er neggelkippedag i dag. Så strekker han armene opp mot deg og vil i fanget.

Noensinne gjort gått på do med en liten tassi i fanget? Det er det ultimate av det oversosialeste du kan gjøre. Spaaace.. Time alooone.. Men jaja, hyggelig med selskap. Not allways. But. Yeah.

Dette er minner som strømmer gjennom hodet mitt i det jeg snoker i bøkene på Stjørdal’s bokhandel, og finner Malin Meekatt Birgersson’s bok “La mamma bæsje i fred!” 

Jeg fåååår så lyst til å unne meg den, men må nok prioritere bleier, mat og annet nødvendig stuff. 

Neste gang jeg ser boka, er jeg på en hektisk handlerunde i Trondheim sammen med ettåringen min som ikke er ettåring siden det er en måned igjen til han fyller to. Som småbarnsmamma og samværshjem for min 7åring har jeg blitt for nærliggende dement å regne. Ting blåses ut av hue mitt støtt og stadig, og jeg aner behovet for en aktivitetskalender (spm forøvrig henger ubrukt i stua. Jeg bruker tid på å studere den. Venne meg til den.) 

Igjen ble jeg stående å bla i “La mamma bæsje i fred”. Jeg elsker slike ekte bøker, skrevet av kloke og ærlige foreldre som nekter å sannhetspynte. Det letter forhøyede mammaskuldre enormt å lære at det er helt vanlig å innom alle de positive OG negative sidene ved foreldrerollen. (les: Også Henriette Steenstrup og bloggerene CasaKaos og Pappahjerte har gitt ut bøker i samme sjanger.) 

Igjen var jeg streng mot meg selv. Må skulle det prioriteres klær til barna, ingen bok! Fader å…  

I dag, endelig, var det MIN tur! NÅ har jeg unnet meg boka! 

Så her ligger jeg, ved siden av en stor ettåring som la seg litt sent i kveld, som får ta badinga i morgen, som fikk både is og kjærlighet på pinne hos coole folk som vi besøkte i dag, som må ta badinga …ja det både nevnte og glemte jeg at jeg nevnte, og som sovnet med et smil om munnen i kveld, supertrøtt. For hver kveld og hver morgen tilgir han meg at jeg presset ham til tannpuss. Også i kveld. Jeg fikk kos, og han sa “Gjla i gæ” som betyr “Gla i dæ”.

Nederst nede ligger klær som skal vaskes. Det passet ikke meg i dag å vaske dem. Det er brannfarlig å sette på den maskina og gå fra kåken har jeg forstått, og vi er mye ute. Kanskje det passer i morgen? Kanskje ikke. Da skal den lille store ettåringen min reise til pappan og storebroren sin, dagen er stappfull, og denne mamman skal ta seg en fest med amazing ladies. Damer det er en gave å tilbringe tid med. Klærne kan vente, no need to hurry.

Takk oh mother earth for disse moderne bøkene om virkeligheten bak foreldrerollen. Det er snakk om formidling laaangt fra perfektivisering, og virkelig morsomt lesestoff.

Og var så dette innlegget sponset? Neida. Litt lat kanskje jeg da. Kunne sikkert for lenge siden bedt om å få denne boka gratis for å reklamere om den. Og jeg mener ikke det ville ikke vært noe galt i det altså. Jeg er bare ikke vant til det.

Så kjære Malin Birgersson, her er litt gratisreklame til deg. 

Og nå skal det LESES! Etter jeg har hentet mandelpuddingen som står i kjøleskapet. Minsten sover jo, lykkelig uvitende om mammas utskeielser. Spise på sengekanten? Nei fy og fy, det gjør aldri jeg. Ikke rent fasademessig. Bare kanskje. Happens here and stays here, tenkte jeg. Bortsett fra at jeg skrev det her nå. For en MOR! Spiser på sengekanten! 😨

  God kveld fra Lykketoppen 😉😉😉

jæcpjxohxoy