Gift og skilt på under en uke

 

Noen ganger har livet et par overraskelser i ermet. Noen bankende vaffelhjerter, et par blåbær, og smuldrende engangsringer, for eksempel.

Stakkars disneyfiserte små barn. Eksponert for skjerm meg her og skjerm meg der, med ei mor som harker, hostet og ynker seg. “Iik, nei og nei nå er a mamma syk som fy. Her er frokost og tegnefilmDora. Her er lunsj og nettbrett. ….neimen oi så lurt, sjekk her: polarbrødpizzaer til middag! Minipizza, jee!”

Dagen i dag startet med hoven hals og feber. Det var bare å krøke seg sammen i et sofahjørne, og la barna se så mye animerte greier på skjermen som overhodet mulig.

De eneste stundene jeg savner å ha en voksen person til i hus, er ved sykdom. Om man kunne gifta seg med engangsringer på ringefingeren, flytta sammen for en uke, for så å skille seg i takt med den smuldrende engangsringen på finger’n i det uka gikk og man ble frisk nok til å være respektabelt uthvilt mamma igjen.

Dette funderte jeg på i dag, mens samvittigheten fightet sparring mot logikken, og mine to sønner ble utsatt for grusomme tegnefilmer. Jeg lå der i halvdøs i sofaen og hostet.

Men så fant jeg ut, at tilogmed ved sykdom trenger man ingen mann. For vips, der stod 6barns alenemamma Elin i stua med to av barna og et fat med deilige vaffelhjerter. Så kom søstra mi silje med pia si på et år, og straks var det liv og røre her. Barna slapp å veksle mellom å leke kjedelige sammagamle leker på stuegulvet og å glo på Dora di ekslplorah og sjørøverJake på skjermen. De løp hit og dit i lek og moro, og jeg var plutselig ikke den aleneste alenemamman i hele verden.

Nei takk, jeg vil ikke engang ha den papp-gifteringen. Ikke for ei uke heller. Trenger ingen mann med baller, har jo damer med større pupper enn baller ever will be known as. 

Vi kom oss nemlig gjennom denne dagen, og den turned out to be slettes ikke så verst. Det ble en del fliring, løping og prating. For en stund trodde jeg at jeg var frisk som en fisk, og det får jeg igjen for nå her jeg ligger som en klatt med mamma på sofaen. 

Men hey, det gjør jo ingenting at jeg er redusert til en mammaklatt, når to barn og et sleepoverbarn sover i kjelleren, mens søstra mi og jeg svimer litt oppi sofaen. Koselige greier!

Hvordan takler dere andre foreldre å være syke små klatter med små barn i hus?

 

 

 

2 kommentarer
    1. Hehe, vær stolt av at alt går an! Man trenger ingen andre egentlig! Jeg trenger absolutt ingen andre for å takle hverdagen, men det er veldig godt med hjelp… For egen del har jeg baller nok til å takle alenepapparollen på fulltid, men savner et sett faste pupper i livet! Når alt roer seg mer så kanskje tiden er inne for slikt også 😉
      Ta deg en velfortjent hvil i kveld 😀
      Heltvanligpappa

    2. Heltvanligpappa: Ja næimen så fabelaktig! At du kan rocke villt med dine baller og jeg med mine pupper på dette viset, hva? Hehe. Og nå skal jeg høre på deg og hvile litt, mens jeg sjekker ut bloggen din

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg