Så mye har jeg hittil tjent på blogging

 

På tide å være åpen om det nå, hva? Jeg har blogget forbipolene i et år, og kan jo like gjerne fortelle dere hva jeg har tjent. Hvorfor ikke? Jeg er en rik dame nå. Nei. Ikke bare rik. Jeg er styrtrik. 

Dette har jeg tjent på å blogge forbipolene:

-Egenverd. Jeg fikk skrive ned alle mine historier. Fikk satt ord på det. Fra å sitte og skrive halvferdige fortellinger fra min utfordrende fortid, i notatbok etter notatbok, gikk jeg til å skrive dem ferdig her inne. Skulle bare lagre dem et sted, slik at jeg ikke tok dem med meg i grava dersom noe skulle hende meg. Men så begynte folk å lese mine skriblerier.

-Et korrigert frynsete rykte. På grunn av alt som skjedde meg da jeg var yngre, trodde lokalbefolkningen så forferdelig fæle ting om meg. Jeg fikk høre det, for å si det sånn. Nå fikk de sannheten. Nå forstod de meg plutselig. En forståelse jeg aldri hadde fått før. Kan du tenke deg hvor godt det føles?

-Ren terapi og splitter ny selvrespekt. Jeg er helbredet fra alt jeg slet med før, ved å skrive. Ord etter ord, fikk jeg troen og forståelsen av meg selv, tilbake. Den hadde jeg ikke sett snurten av siden barndommen.

-Bedre selvtillit som mamma for mine to gutter.

-Mange steg nærmere å gi ut bøker, og troen på at jeg kan det å skrive.

-Den ydmyke æren av å skrive og berette historiene til mennesker som har dødd. Mennesker som lever enda. Helt utrolige historier. Det har vært ubeskrivelig å få lytte til alt de opplevde. Hvordan de taklet det. Gråte med dem. Le med dem.  (Se i kategorier inne på bloggen, under “Historiene de fortalte”, der er de alle lagret)

-Tårer. Jeg har grått så mange deilige tårer. Kjent på så enormt mange følelser i møte med meg selv, og i møte med andre.

-Latter. Aldri ledd så mye som det siste året.

-Møte med en kjekk mann som jeg har det veldig gøy sammen med. Uten bloggen ville det møtet kanskje aldri ha oppstått…

-Uttallige nye vennskap. Jeg har blitt kjent med så mange herlige mennesker gjennom historier jeg har fått skrevet 

-Gleden av mange lesere. En 4. plass og en 10. plass på blogg.no listen er en drøm for en skrivenerd som meg.

– Innblikk i en verden av økologiske, parabenfrie, rene hud og hårpleie-produkter, der jeg har fått testet blant annet tannkrem i pastillform, balsam i fastsåpeform og shampoo med saltkorn.

-Inspirerende kurs i Oslo med blogger av Casakaos, Marte Frimand-Anda. Møte med andre fantastiske bloggere der. Nydelig folk. Og verdens triveligste Marte. Den dama har hjerte av gold I say.

-Muligheten til å frilanse i avis igjen, slik jeg gjorde i min ungdomstid.

-Den store opplevelsen av å endelig finne mamman til til min tremenning Nina. Nå bærer det snart Nordover til Bodø, for å få formidlet for dere en ny og veldig vanskelig historie å skrive. Ei ung jente som valgte å reise så altfor tidlig. Vi vil ikke at hun skal glemmes med vinden i tiden. Jeg har ventet lenge på dette. 

-Gleden av å skrive. Jeg er født for å skrive. Det er mitt element. 

-Spennende møter med norske komikere, TV-fjes og artister.

….penger? Penger sier du? Ååh, penger ja. Jo jeg har brukt en del penger på dette. Utgifter i forbindelse med reiser og slikt. Tid også. Brukt mye tid. Men money har jeg ikke tjent enda. Alle reklamene inne på bloggen min er det plattform blogg.no som styrer. Slik er det på alle blogger på blogg.no. fin deal for oss bloggere mot å kunne blogge der. Jeg har enda ikke benyttet meg av mine banner-plasser der inne. 

Ikke misforstå. Dette er hardjobb, og jeg mener det er helt på sin riktige plass at andre blogger tjener grovt på det. Work work altså, I promise. Det er jobbing på høyt nivå. Man bruker kreativitet og logikk i hektisk forening, man reiser, man tenker grundig gjennom alt fra overskrifter til tekst, tar bilder, redigerer og skriver. Man bruker tid man kanskje ikke har. Jeg har mange ganger vært utmatter av dette når hue treffer puta, og unner alle bloggere hver eneste krone.

Nei altså, det er bare jeg som er litt treg. Men jeg har et par avtaler. Noen deals. Og en annen blogger driver i disse dager å fullfører et banner-oppdrag for meg. En amazing butikk i Trondheim skal reklameres for, og det gleder jeg meg til. Det er nøye gjennomtenkt, og butikkdamgründeren er som en sjelesøster for meg. Vi vet hva vi gjør når vi samarbeider om dette. Og jeg kan stå for det, jeg liker det hun selger, og respekterer produktene.

Klart bloggere bør tjene penger på dette! Fulltidsjobb jo. Men dere har å gjøre med ei bipolar surreskrulle her. Jeg sier ikke at alle med  bipolar er “surreskruller”. Men jeg er det. Ting kan ta tid med meg når jeg går rundt og koser meg med all denne lønna jeg har fått for blogging som penger ikke kan kjøpe. Jeg smiler meg gjennom dagene og har fått tilbake meg selv ved å skrive og dele så mye som jeg har gjort dette året. Og jeg har ikke helt møtt meg selv, hverken i dører eller porter, siden min idylliske, fredfulle barndom.

Jeg har bygd meg ny selvtillit og nytt selvbilde med denne bloggen. Med min fortid kan jeg nok aldri helt forstå hvorfor såkalte “vellykkede” mennesker skulle kunne respektere meg. Men jeg har iallefall begynt å forstå at vi alle bærer på noe. Alle har utfordringer. Alle møter motstand i livet. Ingen er egentlig “vellykket”. Eller: alle er vellykket! Akkurat som de er. Og denne forståelsen gjør det lettere for meg å la andre nærme seg meg i gode, ekte, nære vennskap.

Så dette er min enorme rikdom. Dette er all formuen jeg har opptjent etter dette året. Og jeg er begeistret for det hver dag. Kan ikke beskrive det, det må oppleves. 

Og jeg har bare såvidt begynt. Got stories to tell, tekster å skrive og mer å lære. 

Gleder meg til neste lønning. Følelsene og nærværet av min nydelige tremenning Nina, i det hennes historie skal ut. I det vi aldri aldri skal glemme de ensomme. De som sliter voldsomt og snart ikke greier å bære mer. I det vi skal begynne å se dem og bygge dem opp heller enn å drepe dem med sårende kommentarer og ignorerende utestenging. I det vi skal gråte noen tårer for Nina, og gjøre henne den tjenesten å prøve å være snille og gode med hverandre. 

I det vi går et steg nærmere trollsprekk i lys, og tar et nytt oppgjør med tabutema. Selvmord skjer. Og vi kan faktisk stanse det ved å være medmennesker for hverandre. 

Nå. Ikke senere, men nå.

Peace.

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg