10 utfordrende ting foreldre må tåle

 

Etter 9 mnd med hormonell berg og dalbane, heavy bagasje i front, vill spenning, abnormale cravings og 9 liter tårer, faller vi pladask. Vi får øye på verdens mest fantastiske lille nurk, og kjærligheten vil ingen ende ta. Det første året er noe for seg selv. Enten i form av harmoni, eller i form av en mer heftig gråtete tilværelse. 

Kanskje dukker nye 9 måneder opp. Hos noen; enda flere runder. Vi lærer noe nytt hver gang. Blant annet alle de tingene vi foreldre må tåle og finne oss i…

Jeg har i dette innlegget lånt et uttrykk funnet opp av en annen blogger. Uttrykket heter “mammapolitiet”, og definerer andre mødre eller folk generelt som kritiserer foreldre med skarp tunge og nypolert lupe. De som “vet best” og som elsker å påpeke det. Dere kan lese mer om mammapolitiet i boken “Føkk lykke” som er skrevet av Marte Frimand-Anda. I sommer har hun logget helt av nettet i noen uker. Sjekk ut bloggen hennes, og hvordan det var å være uten face, blogg og alt det andre on net, ved å trykke på denne linken: http://casakaos.blogg.no/

 

10 ting vi foreldre må tåle:

1: Å være så overveldende glad i et bitte bitte lite menneske (eller fler), at vi ikke ville holde ut det dersom noe skulle skje med den herlige lille skapningen. 

2: At det faktisk skjer dem noe. At de skader seg, brekker et ben, blir syke. Samtidig finner vi ut at vi har superpower. At vi er helt rå. Urkreftene er lett tilgjengelig når vi føler så sterk for barna våre. Ingen kødder med løveforeldre.

3: Å ha ryddet, vasket og shina hjemmet totalt for kvelden, og en halvtime ut i neste dag ser det ut som et rottereir for både griser og rotter på en gang.

4: Å få besøk 2 timer ut i den dagen. Og er vi skikkelig uheldig, så er det av mammapolitiet herself. Hun lille fisen som enda ikke har barn selv, og som bare mååå påpeke hvor rotete det er. Slike små stælker aner ikke hvor prikkfritt det så ut der for bare timer siden, og som foreldre må du tåle at mammapolitiet ikke evner å tenke så langt  ….enda …mohaha …time will come!
 

5: Granskende blikk og kommentarer overalt hvor man ferdes med barnevogn.

6: Å hele tiden forklare seg. Som: “Ja jeg vet at det er juni, og det der er IKKE en vinterpose, men et vanntett overtrekk!” Eller: “Ikke driv å ta på bleien til ungen min for å kjenne etter om det er tiss i den, jeg bytta den bleien for 4 minutter siden, og det der er en luftig, splitter ny, fresh bleie!” …og hva med: “Jovisst kan han sitte i vognen mens jeg ser etter dynetrekk i butikken din. Han er godt festet med seler under det pleddet her, se!” Eller: “Nei han er ikke sulten, ham fikk nettopp mat, han er veldig trøtt nå…” Og denne: “Nei han har det ikke trasi. Ikke vondt heller. Han er sur fordi han ikke får sjokolade. Vi skal spise middag om 5 minutter,  og det som funker da på mitt barn, er ignorering. ville DU gitt kiden din sukker før middag?”

7: Å ha til sammen to timer for seg selv hele døgnet. For nei, ikke alle av oss småbarnsforeldre ønsker å la barnet vårt ligge og gråte for seg selv, og dermed utvikle negative følelser mot senga si. Ikke alle barn sovner av det. Og vi liker å trygge våre små og forsikre dem om at mamma eller pappa er der. Det kan innimellom bli litt sene kvelder. Rett på nyhetene, rydde og vaske, legge seg og sove. Men tro meg, disse barna er verdt det. 

8: Å gjøre feil. Vi gjør feil hele tiden. Holder barnet hjem fra barnehagen er ekstra år, og finner ut at det var et år for lenge hjemme. Barnehageklar allerede som ettåring dette gitt.  Kommer borti kiden med kvinnelige hofter så ungen faller, brenner grøten og må finne på noe annet å spise rimelig hurtig. Glemmer å ha med klesskift. Ja vi gjør feil hele tiden, og mammapolitiet bare elsker det..

9: Å prioritere økonomi totalt annerledes. Nei vi kan ikke bare unne oss ditt og reise hit mens vi fyker dit. Vi har utstyr å handle inn, hygieneartikler å fylle på, bleier å kjøpe og mat å holde styr på. Og jeg for min del, elsker det. Det er noe eget ved det å være viktig for to små gutter som behøver at jeg gjør ALT for dem. Og JA, vi foreldre trenger alle disse duppedingsene våre her og der. Og vi har tenkt å gi dem bort videre, eller selge dem på bruktsidene på nettet. Vi er drevne i å ha kontroll på tingene våre. Our home is our castle: leave it alone..

10: Badekarbæsjing inntil vi kommer på å bruke badebleier, sprutgulp, bleieskift, uttallige flekker, klisj, søl, smuler, bråk in publik i form av hyling og gråting, blikk deretter, og evig klesvask. 

Søren! Jeg må føye til enda en:

En skeiv 11: Å tørke barna rundt munnen, og innen 1 minutt ser de like sølete ut i ansiktet! Ja og den nye bodyen! Den ser helt greesy ut, var ny for 10 minutter siden! Før den isen! Og nå gransker 10 par kaféøyne den søte lille ungen din med haukeblikk… hakke flere bodyer med serru, mamapolize, og sånn errebarre!

Unger er unger og skal se ut som unger, selv om altså ikke alle ser det slik.

Og hvorfor tåler vi alt dette? Jo fordi vi kunne tålt ALT i hele verden av ren kjærlighet for de små koseklompene våre. I virkeligheten ler vi så vi rister av hele forbanna selverklærte mammapolitiet 😂 …og små fiser som ikke har peiling enda? Well, we could’nt care less. 

Å være foreldre betyr ikke at vi skal være perfekte. Dette har mange ikke forstått enda. Jeg sier ikke at alle som ikke har barn selv, ikke skjønner det. Men mange må nok selv erfare foreldrerollen for å kunne sette seg inn i hvilke utfordringer vi daglig tar på strak arm av pure LOVE for småttisene våre.

 

 

 

Our home is now a mess, and I could’nt mind less.

Every night when you’re not here, I clean it cuz I care.

It’s for my kids, not for your eyes, or to avoid your mama polize cries.

So cry it out loud, tell everyone, how you’re so proud..

..to annonce that you’ll be so much better, as a mom when you get yourself together…

I can’t wait to see! Good luck; weee heee 🙂

 


 

Foreldre må tåle mye, ja, men la oss sammen riste på hue og le av det. 

FOR VI VET JO HVOR AWESOME VI ER! 😂👍😉

 


 

På bildene: Nabo Monica i bakgrunnen, Trønderine forbipolene, kidz Even&Mina og helenenordvik-nouw.com

4 kommentarer
    1. Hehe! Herlig lesning. Du er awesome! Og jeg er fullstendig enig i å ikke la barna ligge og gråte. Jeg løper fremdeles inn til vesla mi hver gang hun har mista dyna (og ikke gidder å trekke den over seg selv!) Hva gjør man ikke for dem man er så glad i? 🙂

    2. Landsbymamma: Ntååmeen DU er jo awesome! Det du skriver sier ALT om deg som mamma.. “…hver gang hun har mista dyna (og ikke gidder å trekke den over av seg selv!) ” Åå så herlig. For ei HELDIG pie.. Jeg bare elsker snille foreldre. Sitter her klar til å løpe opp til minsten jeg også. Han får ligge i mammasenga i natt han. Den foreldrekjærligheten er en deilig klump i halsen, liksom. Jeg bor jo ikke sammen med pappan til ungene, men det at jeg vet at han elsker barna like høyt som meg, er et av mitt livs store gleder. Åh, sånn en koselig kommentar utpå sommerkvelden, mens jeg sitter her og damer meg opp til å pakke vogna. For i mårra inntar vi stranda. Go natt til deg og pia di

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg