Ingen ser meg når fasaden sprekker og tårene triller. Jeg setter barnet mitt i lekegrinda og later som om jeg må på toalettet. Så segner jeg nesten om og lar det stå til. Tårene triller ikke, de fosser ned kinnene. Helt til jeg er tom. Så vasker jeg ansiktet mitt fritt for salt, og går inn på stua for å gi kjærlighet og kos til barnet mitt.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Noen ganger sliter ordene dine meg ut. Da kommer en eller annen snill person i min omkrets løpende for å være barnevakt i noen timer. 

Jeg jogger. Løper. Presser meg opp de bratte bakkene. Det svir i øynene, lårene og rompa. Jeg puster og freser. Lytter til sint musikk: “F*ck you, I wount do what you tell me, F*CK YOU I WOUNT DO WHAT YOU TELL ME!!”  Det er mitt rage against the words. Your words. Skjønner du det? DU og dine psycho ord!

Jeg må gå et lite stykke. Men ikke nok til å få igjen pusten. Jeg lar Death team kjøre meg med “Fucking bitches in the hood”. 

De synger: “I’m the kind of person that you don’t want to f*ck with, f*ck with, f*ck with, you don’t want to f*ck with!” Skjønner du det? Du “hadde en dårlig dag”, sier du… men jeg er ikke dama du skal kødde for mye med, så å tro at du kan prøve å heise den stinkende foten din over hue mitt i et forsøk på å tråkke på meg igjen, bare fordi du har en dårlig dag…  …er en dårlig idé!

For denne dama begynner å bli lei av dine psycho forsøk på å psyke meg ned med all den truende brølingen din, alle dine forsøk på å styre meg, og alle de stygge ryktene du setter ut. 

Du er dårlig ånde fra fortiden, og i dag forsøkte du å puste på meg igjen. Tror du virkelig jeg faller da, hvis du roper til meg all verdens stygge og nedlatende greier om meg gjennom det simple telefonrøret ditt?

Å gråte tårer er ikke å falle. Det er å bearbeide. Du greier ikke å knuse meg til det støvet du kunne børste av deg før. Bare gi opp. Jeg har vokst meg sterk, og kommer ikke til å være unødig snill mot deg og alle de nikkedukkende disiplene dine lenger. Jeg kommer til å sette grenser du skulle ønske du ikke var nødt til å forholde deg til.

Noen ganger undrer jeg på om dine såkalte dårlige dager og løgner, er av ondartet slag. For at du er en falsk og egoistisk djevel, er jeg ikke i tvil om lenger. 

Mitt våpen er vennlighet. Jeg kommer til å være vennlig mot deg til du spyr. Du er en del av mitt liv. Et kjønnsløst, anonymt vesen som jeg har lært meg å deale med.

Og tro du meg, jeg kommer ikke til å falle. Jeg kommer til å la tårene trille, jogge for harde livet, pumpe muskler og stelle godt med meg selv.

For jeg har barn å ta meg av. Og du kan ikke stoppe meg. Jeg er en supermamma som gjør ALT for ungene sine, og jeg har hverken tenkt at din dårlige ånde, dine stinkende føtter, eller dine psycho ord skal stanse meg i å være en sterk mamma i hverdagen. 

Samme hva du og dine psycho ord brøler mot meg: Jeg tilgir deg for min egen sjelefred’s del. Og du: I’ll give ya your bull and your shit right back at ya. For jeg behøver ingenting av de onde ordene dine. Nei takk. Du kan få ha dem i fred for deg selv.

Hilsen ei som smiler. For jeg har nemlig lært meg å deale med deg. Endelig!