Du elsker meg

 

Du er et mirakel for meg. Den første gangen jeg stirret inn i de uskyldige kloke øynene dine, visste jeg at vi har møttes før.

Jeg elsket deg fra første sekund. 

Baby du ga meg nytt liv, samtidig om jeg ga deg selve livet.

Jeg var vant til å føle denne kjærligheten. For du har en like høyt elsket storebror. De sier dere er like. For meg er dere to helt forskjellige, og jeg er glad i hver millimeter av dere begge.

Det har gått snart to år nå, barnet mitt, og det skjer fantastiske ting. Det går opp for meg, at du elsker meg også. Hver kveld vil du trykke det bittelille kinnet ditt inntil mitt, og holde det der lenge mens du koser med ørene, flakker med øynene og sutter på smokka.

Jeg betyr mye for deg. Du elsker meg. Og når storebror er her, flommer det over med mammakoser og klemmer fra dere begge. Og så gir dere hverandre koser, smil og søskenkjærlighet. Bøker, Donald Duck, dansing på stua, lego og taco. Vi koser oss sammen, vi tre. 

Mamma trenger ikke mer enn dette, skjønner du, lille mirakel. Dere er mitt alt, og noen ganger gråter jeg av glede for det. 

Vi har livet til forundring, og jeg har dere til låns. Jeg kan ikke forvente at dere forstår alt. I forigårs hadde du laget et kunstverk av dimensjoner, uten like. Ok, det var leire, og det var på stuebordet og tvbordet. Skviset utover i vakre farger. Dette hadde du jobbet lenge med, mens jeg var på kjøkkenet. I flere minutter hadde du konsentrert deg for å lage dette verket. 

Jeg så det vakre kunstverket ditt vennen. Ga deg skryt og beundret det sammen med deg. Du var så stolt. Du vokste et par millimeter der du satt i sofaen og smilte selvsikkert. Dette gjorde du ikke på farsk. Ingen har lært deg at modelleire ikke skal klines på møbler. Så du fortjente beundring.

i to dager så vi på leirekunsten din. I dag var det på tide å fjerne det før støvtørken, og da hjalp du meg med de små fingrene dine. Vi koste oss. Det ble et par verdifulle røde flekker på et tvbord, som alltid vil minne om deg.

Fremover får mamma skjerpe seg, hva? Og ikke la modelleiren ligge framme så du ikke skjønner hvor vi ikke skal kline den. Og så må jeg skaffe deg noe som du kan lage flere leireverk på!

Jeg elsker dere, gutta mine. 

Og tenk, jeg er så heldig, at dere elsker meg!

 

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg