Hei hå fjortis, this goes out til deg og de ultrasmarte vennene dine, fra meg, de livserfarne vennene mine, mamman og pappan din, og alle andre som river seg i håret. Ja, kanskje er denne også litt fra ei gammel frustrert bestemorstuggu med tikkende klokker og gammaldans på radion. Samt lyden av gode gamle norske strikkepinner. Du vet, sånne de lager de coole genserene deres med, av klokskap, varmende ull og null tull. Kvalitet. God gammel kvalitet.
Jeg har ruget på denne en stund. For i løpet av de to siste månedene har jeg opplevd to gode gamle hakaslepp. Du vet hva det er, sant? At du blir så sjokka at haka detter ned og du ikke får sagt stort. Bare måper.
Den ene gangen hendte det i stua mi. Jeg satt her med min svært smarte venninne, som ikke er født i Norge, men som har brukt snart 20 år på å integrere seg for harde livet. Hun har lært språket, skjønt kulturen, oppdratt 3 barn, og oppnådd tittelen “Stjørdal’s bese zumbainstruktør”. Jeg har testa timene hennes, og følte jeg var med i verdes cooleste musikkvideo. Hjemme har hun satt sammen en stil som Kamille kunne laget en 4siders om. Sønnen hennes, han er en grepa kar han. En real tass på 16 år. 6 år side han var 10 år altså. Jøss. Jeg kan regne.
Anyway.
Sønnen til venninna mi var med denne kvelden. I det vi prater sammen, kommer det plutselig gravalvorlig fra sønnen: “Men det e jo sånn, at vi ungdomma faktisk E smartere enn dåkk voksne. Det e logisk. Dåkker e jo ganske du..” Haka mi datt. Jeg ble stille. Så på venninna mi, og hun så på meg med svartere øyne enn jeg noen gang har sett henne ha. Vi knurret. Så freste vi, og det tok av. Jeg bøyde meg ned og plukka opp den haka, så jeg kunne spørre: “MENER DU DET? Du mener det sånn seriøst du, hva?”
Han hadde ærlige og oppriktige øyne. Ja, dette mente han. Jeg fikk innblikk i en verden hos denne familien, der de voksne omkring han er vant til å høre dette. At de er dumme. Servere mat, vaske klær, og så få høre: “Du er dum. Jeg er smartere enn dere og alle andre voksne jeg…” De var blitt vant til å frese og riv seg i håret.
Man kan ikke si at alle voksne er dumme, og alle ungdommer er smarte. Verden er en nonstop-pose. Og en annen vinkel jeg vil bruke her, er: Kan vi bruke ordet “DUM”, og hva betyr “DUM”? Jeg kommer straks tilbake til dette, kid!
Les om mitt andre hakeslepp “the miles high one”, her:
http://m.forbipolene.blogg.no/1465286599_obs_oslo_bondets_anko.html
Klokhet er å mikse eq og iq i skjønn harmoni. Intellegens er evnen til å takle livet og dets utfordringer. Opparbeide seg selvironi nok til å tørre å le av seg selv når man feile. Selvinnsikt nok til å vite at man KOMMER TIL å feile, men at det er en del av livet.
Jeg kan å skrive og bruke grammatikken på et greit nivå. Jeg oppnådde toppkarakterer i matematikk og naturfag ved å teste ut tanketeknikker. Du er god i kjemi og samfunnsfag. Ingen av oss er vel smartere enn den andre.
MAN ER UVITENDE TIL MAN HAR LÆRT, OG ALLE HAR INTERESEFELT DER DE ER SMARTE, SMÅ BARN OGSÅ!
Hva betyr “DUM”? La oss dele ordet opp i små biter. Man er uvitende til man har lært. Jeg har ikke prioritert tid og energi på å lære meg golfregleglene. Blant annet av manglende interesse. Betyr dette at Tutta er smartere enn meg? Jeg kan lære meg golf dersom jeg ønsker. Man ER UVITENDE TIL MAN HAR LÆRT.
Bytt ut det dumme og meningsløse ordet “dum” med “uvitende”, og du vil forstå buddhismen i det hele, kid. Bare ikke vær så ulærd at du kaller mora di uvitende.
For, la oss alle være enige i at ordet “dum” er like UT som duckfaces og de tåpelig dyre fjortisveskene deres som vi kunne lese om for en stund siden. 17000 kr for ei veske? Hvem er så uvitende at de prioriterer penger på ei veske, bare for å imponere andre? DU SKAL IKKE SØKE ANERKJENNELSE HOS ANDRE EN DEG SELV, KID!
Ungdom! Hør nå her! Du komme snart til å forstå at du ikke har tid til å lære deg lære deg ALT denne jordkloden har å by på. Vi skal dø en dag. Og interessefeltet ditt brer seg mest sannsynlig ikke utover hele nonstop-posen. Du skjønte den bildeskildringen der hva? Hvis ikke kan du spørre mamma, pappa, eller den voksne du har å forholde deg til.
Jeg anbefaler deg å være så smart å lære deg EN ting først og frems. Skaff deg kunnskap omkring hvordan du best kan mestre læren om å elske deg selv akkurat som du er. Bli glad i deg selv og lær deg å ikke ta deg selv så høytidelig. Omfavn kompleksene dine og innse at du er født perfekt slik du skal være. Lær deg hvordan du kan bruke affirmasjoner til å manipulere din egen hjerne til å oppnå og fullføre det du ønsker å bruke tide din på. DU MÅ VÆRE SMART FOR Å OPPNÅ LYKKE, og du kommer ikke til å finne det i et annet menneske. Du må SKAPE LYKKE SELV.
Å “dumme seg ut” ….ærlig talt, det heter ikke det! Det heter at man ler av seg selv, med en befriende humor og selvironi, i det man tråkker i salater og driter seg ut. DU, SOM ALLE ANDRE, KOMMER TIL Å DRITE DEG UT. Lær deg å tørke deg selv etterpå på en classy måte. Kan du DET, trenger du ikke være redd for å drite deg ut med den unge stumpen din! Med dette mener jeg at det beste dasspapiret er selvironi og humor. Le av deg sjæl. (Spør mamma og pappa hvis det blir for mange visualiseringer her.)
Å være smart er evnen til å kunne lære. Det er ikke snakk om å stresse med å lære seg alt i hele verden for enhver pris.
Men du må ikke glemme eq. Din emosjonelle intellegens. Ta med deg empatien din.
Vi voksne. Vel. Vi vokste til. Grodde inn i ny selvtillit. La fra oss frykten for hva andre mente. Vi teiter oss til noen ganger BECAUSE WE JUST DON’T CARE, og fordi LIFE ROCK ROCK ROCKS when u don’t care what kids and stuff, tror om oss. Hell yeah.
Rent sosialt kan vi lære mye. Jeg tilegner meg kunnskap fra toppnivå ved å snakke med:
*de med Downs syndrom. De er smarte som fy, og tenker med en inspirerende tankegang.
*barn. De er uformede og har ikke begynt å dømme enda.
*alkoholikere og narkomane. Hvor mange tanker de må slite med å dempe, skulle man bare visst. De har svar på alt fra å tenne lys i mørket til å bedømme men ikke fordømme.
*folk fra andre kulturer. Der sier seg selv at de kan ting vi Nordmenn kunne hatt godt av å vite også. Og omvendt.
*gamle mennesker. Jeg kunne ADLDRI påstått at den kloke mormora mi og den tøffe mora mi er “dum”. Aldri!
*faglærte innen felt der jeg ønsker å lære noe.
*mennesker med bred bagasje.
*ungdommer med tidlig åpne sinn.
Nåh, kid, går du bort til den voksne personem som sliter hue av seg for å forsørge deg og dine vrangforestilninger omkring iq. Så gir du vedkommende en lang klem og takker for maten, skoene, klærne, senga, tingene, duppedingsene, duppedangsene, kjærligheten og omsorgen.
For takknemlighet, lille venn, er noe av det SMARTESTE du kan lære deg å føle. Det ligger mer bak dette. Viten om at likt tiltrekker likt. Det du er takknemlig for, vil magnetismen i universet gi deg mer av.
Men. Det er et men.
Det må være EKTE takknemlighet, sådan..
Lykke til.
