Og HELDIGVIS gjør den det! Det blir for hett. For crazy. For dumt.
For min del iallefall, er jeg like forelska i høstlufta hver gang den kommer og svaler ned hue mitt.
Forelska = barnslig og midlertidig ustabil.
Yeah, det passer fiiint at det går over. Kjempebra at man etter hvert, på slutten av sommeren, får en bris av realisme over seg. Det kan være sure tær, teit humor, dårlig ånde, ja.. eller et eller annet som gjør at man gradvis våkner opp av galskapen og tar tak i den deilige normale hverdagen igjen.
Jeg lar meg ikke lure av forelskede solstormer. Slikt er ikke ensbetydende med at man skal flytte sammen, snorke sammen, krangle sammen og prøve å lime det hele enda mer sammen i et korthus kalt ekteskap.
All ære til de som får meg til å grine og spise digge kaker i bryllup altså. All respekt. Så respekter tilbake at jeg er av en annen tro.
Han er nok litt mer spesiell for meg fra før, han her, siden våre veier krysses på en fin og vond måte.
Han en kjekk som søren, og har en kropp gudene ville misunt ham. Og han skjønner ikke alt dette sjøl.
Vi kan le og ha det gøy, vi. Mer en den ene gangen vi har møttes, også.
Men høsten er hjertelig velkommen om noen måneder. Etter vi har tatt noen karuseller, reist en snartur til syden eller noe, kilet hverandre en del og ledd litt sammen. Etter det, skal jeg slappe av og nyte livet på en litt mer behagelig og rolig måte igjen.
Sommerflørt, you rock 🙂 Og heldigvis forstår du at jeg er laga for å leve livet alene.
