3 måneder. 3 babyer. 1 til bror👐, 1 til meg👐, 1 til søs👐

Nå skal jeg endelig fortelle historien om våre 3 søte små mirakelunger, søskenbarna Even, Johannes og Maria Louise.  

Jeg er mamman til Even som ble født i oktober i fjord, min bror er pappan til Johannes som ble født i November i fjord, og vår søster Silje er mamman til Maria Louise som ble født i desember i fjord. Først en liten babypresentasjon:


Fra venstre: Even født 20.10.14, Johannes født 22.11.14, Maria Louise født 22.12.14.

I fjord vår befant vi oss plutselig i en merkelig situasjon. Jeg fant ut at Tore og jeg ventet barn nr to. Så fikk jeg vite av min svigerinne Astrid at de også ventet barn nr to. Men jeg måtte ikke si det til noen.

Etter noen uker fikk jeg vite at min søster Silje også bar på barn nr to…  Jeg kunne ikke tro det. Hormonella meg kunne ikke gå rundt og vite at min bror, min søster og jeg skulle bli foreldre alle 3. Og det innen det tredje året etter pappa døde, var omme..

Jeg inviterte til grillparty. Og visste at de ikke kom til å klare å holde hemmelig ultrabildene i lommene sine. 

Der satt vi, en stk mormorfarmor som skulle få fordoblet antall barnebarn innen nyttår, og tre stk sjokkerte og følelsesladede søsken. Glade og bevegede. For det er jo oss tre. Vi har ikke flere søsken, og nå skulle vi alle tre bli foreldre omtrent samtidig. 

 


 Fra Venstre: Jeg med Even, Hans Even med Johannes og foran sitter Silje med Maria Louise. (Ja, Even er oppkalt etter sin onkel😉)

Sommeren kom og gikk. Magene vokste, og vi hadde våre utfordringer å gå gjennom alle sammen. Men vi greide det til slutt. Vi har ikke telling på hvor mange taco og lasagnemiddager vi spiste sammen. Eller hvordan vi aldri helt sluttet å være sjokkerte. Ja og hvordan vi forklarte folk at dette aldeles ikke var planlagt.

Vi gledet oss ubeskrivelig mye. Husker jeg tenkte på at vi alle skulle få to tante/onkel-barn samtidig som et eget barn… For en rikdom..  Vi ville for alltid på nye måter være knyttet til hverandre. Silje’s Glenn Aron gleder seg til å bli storebror, Hans Even’s Tuva skjønte at en liten bebi lå i mamma Astrid’s mage, og Mathias gledet seg til å få seg en lillebror. Tre fantastiske julegaver skulle vi få!!


Vi er stolte stolte stolte. Jeg liker å si at de tre siste månedene av det tredje året etter pappa reiste for godt, fikk vi alle tre søsknene hver vår baby. Tre små gaver, våre mirakler. Som vi elsker høyere enn himmelen. 20 oktober kom Even. Og den som var med meg på det planlagte keisersnittet var ingen ringere enn høygravide Astrid. Så kom Johannes 22.november. Vi gråt like mange gledestårer da. 22.desember var ringen sluttet, og gledestårene trillet for den siste lille pia, nydelige Maria Louise. Tre fantastiske gaver var i våre armer. Og 1000 tanker i våre hoder, over bankende hjerter.


Alle seks søskenbarna samlet, bak fra venstre: Glenn Aron 12 år, Even 9 mnd og Mathias 6 år. Foran fra venstre: Johannes 8 mnd, Maria Louise 7 mnd og Tuva 4 år. Våre skatter, våre supermegaverdifulleste skatter… 


Tuvamora er ei stolt og snill storesøster, og en bestemt ung frøken. 


Mormorfarmor Eva står på, og er like glad i alle barnebarna sine. Der er alltid et fang og en klem hos henne, og de små heldige liker “mormorhuset”/”farmorhuset”. Her er hun med Even og Johannes, og ja jeg vet dere ser det: Dem er like som to dråper vann, guttene knoll og tott ☺☺


“Tante Jene” det er jeg, Tuva’s rare tante og fadder. 


Vi lager taco, liv, lasagne og røre, og her går det for seg hver gang det er fellesmiddag på gang. Vi liker å møtes og spise, skravle, ete, leke, flire og le. Ja og vi har alltid babyutstyr klart; alle har jo babyer. Bestemor har skaffet seg babyutstyr hjemme hun også, likesågodt.. 

For en rar familie vi er.. kremt, ikke helt vanlig nei..  jeg ser det i det jeg skriver dette, og ler litt for meg selv. For dette samholdet ville jeg aldri byttt ut mot noe i hele verden. Vi har spist taco hjemme hos oss her i Lia i dag. Nok en gang har vi kosa oss, hele 12 stk fulltallig.

Og selv om vi er typiske søsken, med alt det innebærer opp gjennom tidene, er vi bundne med tykkere bånd enn noensinne. Alle foreldrene til barna, ikke bare vi tre, og mormorfarmor, er en del av noe helt spesielt. 

Vi ser på de 6 søte snille barna våre og beundrer dem. Kan nesten ta og føle på slektsrøtter som slynger seg rundt føttene våre. Going nowhere. Hører til her. Blant babylatter, babygråt, barnelatter, barnegråt, og noen voksne som smilende og leende gjør så godt de kan blant bleieskifting, mating og lek…

Jeg tørker noen rørte tårer fra tantemammaøyenkroken min, for her er det jaggu mange å være GLAD i. Ble mange koselige tantesommergaver i år. Og flere blir det visst neste år 😀 Humre …  (ikke her, jeg venter ikke barn 😉)

God sommer fra familien Dalland Baby Boom Boom Boom ☺😊😀

9 kommentarer
    1. Det var litt spesielt, med de tre som kom samtidig…. Og jeg vet det ikke går å sammenligne det familiefellesskapet med noe annet i verden… Det er en styrke å være mange. Vi er 6 søstre som har tilsammen 20 barn og det er ikke akkurat stille kan man si når vi treffes. Men jeg med mine 4 barn håper jeg får ett barnebarn om gangen, det må være litt overveldende for din mor…:)

    2. Jo takk for det 🙂 de er så gode venner atte. Vi bor ikke så nære hverandre, så de blir super glade når de skal på besøk til hverandre. <3 fantastisk med slike familie bånd 🙂

    3. Vi bor “bare” 30 min kjøring. Men i en hektisk hverdag er d litt langt.. Er 2 forskjellige kommuner, så barna går ikke sammen på skole eller fritidsaktiviteter heller.. Litt trasig, men da har de dog enda mer glede når de faktisk møtes tenker eg 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg